Testene du kan ta for å sjekke faren for diabetes

Hva du bør teste for å sjekke diabetesrisiko eller insulinresistens er ikke alltid helt opplagt.

Det er normalt å se på blodsukker som et av parameterne på god helse. Hvis vi har fastende blodsukker under 6 mnol/L anses vi å være friske med normale nivåer (som kan være fra 3,3-5,8 mnol/l).

Blodsukkeret kan være høyere om morgenen grunnet døgnrytmen til binyrene, som produserer mest kortisol før vi står opp. Økningen i kortisol kan også øke nivået på blodsukker for å aktivere oss til å stå opp og komme i aktivitet, dette er normalt. En annen grunn til forhøyet fastende blodsukker kan være dawn-fenomenet, som vi har skrevet om her.

Etter frokost går vanligvis blodsukkeret ned igjen til normalt fastende nivå. Dette forutsetter en frokost bestående av fett og protein, med minimal mengde karbohydrater.

Det vi skal se på nå er at blodsukkeret ikke nødvendigvis er noe godt mål på helsetilstanden din.

I starten på en prosess som fører til diabetes type 2 kan blodsukkeret være det siste som viser signifikant stigning og således være en dårlig indikator.

Prosessen starter et annet sted, med stigning i insulinnivået. Der cellene begynner å respondere dårligere på den normale insulinmengden som utskilles. Bukspyttkjertelen responderer med å skille ut mer insulin, og blodsukkeret holder seg fortsatt innenfor normalen. Du har nå høye insulinnivå men fortsatt lavt fastende blodsukker.

Etter hvert vil ikke insulinproduksjonen være tilstrekkelig til å regulere blodsukkeret, og du får det første synlige tegnet på insulinresistens eller diabetes.

At insulinproduksjonen ikke er tilstrekkelig betyr ikke nødvendigvis at bukspyttkjertelen ikke fungerer eller gjør jobben sin. Det betyr bare at produksjonen ikke klarer å dekke behovet.

For de fleste oppegående mennesker så er løsningen på dette relativt enkel, hvis vi senker behovet vil vi trenge mindre produksjon, og bukspyttkjertelen kan igjen gjøre jobben sin. Det betyr i praksis at vi reduserer mengde karbohydrater i kostholdet.

Hvis vi ikke gjør tiltak kan vi ende opp med en bukspyttkjertel som konstant jobber overtid og mister funksjon gjennom nedsatt evne til å produsere insulin, og insulininjeksjoner er neste steg.

Så kommer vi til 1000 kroners spørsmålet, hvordan forhindrer vi at denne prosessen får utvikle seg til en diabetes diagnose?

Første steg er å fange opp endringer i kroppen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det vil si mens blodsukkeret ennå er normalt, men kanskje vi har begynt å få andre symptomer som høyt blodtrykk og overvekt.

Tester kan ha ulike formål der den ene er å avdekke diabetesrisiko. Andre formål kan være mer generell helsetilstand og risiko for hjerte- karsykdom. I praksis henger det ofte sammen med risiko for diabetes, og testing på begge deler gir et bra bilde av tilstanden din og risiko.

Ut i fra denne testingen kan det komme gode forslag til enkle livsstilsendringer som reverserer ubalansene og får kroppen tilbake til normalen. Testene som er nevnt her er tilgjengelige gjennom helsevesenet og eventuelt via private leger og laboratorier.

Glukosetoleransetest, er en provokasjonstest som kan tas hvis blodsukkeret er under 7,0 fastende. Du drikker en sukkeroppløsning, og tar måling av BÅDE insulin og glukose før og 2 timer etter inntak, eventuelt også etter 30 og 60 minutter. Du vil da få se om insulinproduksjonen er normal i forhold til normalt blodsukker. En ren glukosetest som bare måler blodsukker har mindre verdi, da den kan være normal ved høy insulinproduksjon.

Fastende referansenivå på insulin er på inntil 174 pmol/l, men også her er grensen høy grunnet en normal i samfunnet. Friske individer var tidligere under 70 pmol/l i følge den amerikanske legen Mark Hyman.

HbA1C test er en blodprøve man tar for å sjekke hva langtidsblodsukkeret ditt er, dvs hva blodsukkeret ditt har vært de siste 6-12 ukene. I Norge brukes HbA1c ≥ 6,5 % som det primære kriterium for diabetes.

C-peptid, er et annet mål for kroppens insulinproduksjon, med lengre halveringstid enn insulin. Før 2004 var øvre grense i referanseområdet 720 pmol/L og definerte friske individer, grensen ble så økt til 1480 pmol/L. Dette skjedde ikke fordi det ble satt en ny standard for friske mennesker, men fordi det har blitt normalt i befolkningen å ha høye insulinnivå. I dag blir vi altså sammenlignet med det som før ble definert som «unormale» verdier og tegn på insulinresistens.

Jeg nevner dette bare for å peke mot viktigheten av å holde seg oppdatert, og at hva som er normalt ikke nødvendigvis er det samme som sunt.

C-peptid gir også et bedre bilde på risiko og tilstand enn en ren blodsukkermåling. En C-peptid som er for lav (under 220 pmol/L) kan tyde på nedsatt insulinproduksjon og er en indikator på type 1 diabetes, hvor insulinproduksjonen til slutt stopper opp.

Lipoprint er en utvidet kolesteroltest som gir oss bedre svar på reell risiko for LDL partiklene, som det finnes flere ulike typer av. De små tette utgjør en risiko, mens de store er ufarlige for oss. Høye nivå av karbohydrater i kostholdet skaper flere av de små tette. En blodprøve som måler total kolestrol, HDL-kolestrol og LDL-kolestrol kan med andre ord være misvisende da det er størrelsen og volumet av LDL partiklene som sier noe om den reelle faren.

Antistoff test er en test som tas for å undersøke om man har type 1 diabetes eller LADA. Dette er antistoffer som går mot beta-cellene og vil til slutt ødelegge insulinproduksjonen. De antistoffene man sjekker er:

  • Anti-GAD (referanse < 0,09 ai )
  • Anti insulin (referanse < 0,08 ai )
  • Anti-IA2 (referanse < 0,11 ai )
  • Anti-ZnT8 (referanse < 0,09 ai )

Tilleggstester utover dette kan være på inflammasjonsmarkører som CRP, homocystein, mineraltesting, oksidativt stress, blodtrykk, D-vitamin, urinsyre, leverfunksjon, stoffskifte og steroidhormonbalanse.

I sum vil du få en status på viktige helseparametere, som viser dine «referanseverdier». Der du ved senere prøvetaking kan sammenlignes med deg selv, og ikke med gjennomsnittsverdier for 1000 mer eller mindre friske testpersoner.

Det er derfor viktig at du ber om å få tilsendt alle prøveresultatene fra din lege så du selv har kontroll på dine data og kan følge med på fremskrittene dine.

 

Kilder:

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/c-peptid/

http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/hormonlaboratoriet_/analyser_/Sider/c-peptid-i-serum.aspx

http://nevro.legehandboka.no/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/glukosebelastning-2974.htm

https://www.lab1.no/analyser/lipoprint

http://nevro.legehandboka.no/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/hdl-kolesterol-2980.html

https://sml.snl.no/fibrinogenhttps://dutchtest.com/http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hjerte-kar/homocystein-1536.html

http://www.healthline.com/health/lipoprotein-a#Purpose2

https://no.wikipedia.org/wiki/C-reaktivt_protein

http://nhi.no/livsstil/helseopplysning/prover-og-svar/ferritin-hva-er-det-3055.html?page=7

http://no.healthline.com/health/blodureanitrogen-bun-test#Oversikt1

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/leverdiagnostikk—serologi/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9840133

http://tidsskriftet.no/article/1266590/

http://www.frisksomenfisk.com/blogg/2015/03/25/d-vitamin-hvor-mye-er-trygt-hvordan-korrigere-mangel

http://drhyman.com/wp-content/uploads/2012/04/HowToGetWhatYouNeed.pdf

Skrevet av

Funksjonell Helsecoach ved klinikk Verkstedet Oslo/Hadeland. Studerer for tiden ved Functional Diagnostic Nutrition (US). Tidligere sertifiseringer: Z-Health (2012), kostholdsveileder (2010), muskelterapeut (2009). 3P & NLP coaching (2008-2015). Skriver også på http://enkelhetenilivet.no/

Siste kommentar

SKRIV EN KOMMENTAR