Som Steinar skrev i forrige innlegg vil vi fremover skrive om enkelte kosttilskudd. Hvorfor de er viktige og hva konsekvensen kan bli om man får mangler. Først ute er vitamin-D som er noe alle nordmenn, nesten uten unntak, har for lite av. Særlig gjelder dette i vintermånedene når vi ikke ser så mye til sola.
Vi som bor så langt nord får vitamin-D fra sola fire måneder i året, fire timer midt på dagen. Det kan også være at du bor et sted hvor sola ikke titter frem fra skyene så ofte i sommermånedene heller. I tillegg er det mange som er redd for solstrålene og smører seg inn i masse kremer slik at vitaminet og sola ikke når inn til huden. Vi spiser heller ikke så mye fet fisk og innmat som tidligere. Mye av fisken vi spiser er oppdrett og inneholder mye mindre av de næringsstoffene som villfisken har. Det er heller ikke ofte det blir servert lever til middag, noe som er en god kilde til vitamin D. Det er i tillegg noen melkeprodukter som er tilsatt ekstra vitamin-D, for eksempel ekstra lett melk. Man får også vitamin-D fra tran, utfordringen kan være å finne en av god kvalitet.
I Norge anbefales det at vi får i oss et daglig inntak på 7,5 mikrogram vitamin-D hver dag, noe mer for eldre og spedbarn. Dette er for å unngå den alvorligste mangelsykdommen rakitt (engelsk syke). Denne sykdommen var lenge borte, men i dag ser vi tilfeller av rakitt blant enkelte innvandrerbarn, særlig de som er mørke i huden og som dekker seg til når de er ute i sola. Men det er ikke bare for å unngå rakitt vi trenger ekstra vitamin-D. Det kan for de fleste være nyttig med mye større doser enn det som anbefales av myndighetene at hver enkelt tar. Igjen, kosttilskudd er veldig individuelt. Noen trenger av ulike grunner mye mer enn andre.
Tilstander som bedres av vitamin D-tilskudd
Vitamin D forebygger benskjørhet og kreft og virker antidepressivt. Forskning tyder på at dette solskinnsvitaminet er langt viktigere for folkehelsen enn man trodde tidligere. Vitamin-D reseptorer er ikke tilstede bare i tarmene og knoklene, men også i mange andre kroppsvev, blant dem hjernen, hjerte, bukspyttkjertelen, de hvite blodcellene, huden og kjønnskjertlene. Kronisk vitamin-D mangler kan øke risikoen for forhøyet blodtrykk, MS, kreft (i tykktarmen, hud og eggstokker) samt diabetes.
Benskjørhet
Det er ikke bare kalsium som styrker muskelmassen, man trenger også vitamin-D. Faktisk er dette vitaminet viktig for at kroppen i det hele tatt skal kunne ta opp kalsium. Anbefalt inntak for eldre er høyere enn hos resten av befolkningen, så helsemyndighetene må være fullt klar over dette. Likevel er verdiene satt alt for lavt, da 10 mikrogram til en over 70 år nok er alt for lite. Norge ligger i tillegg på toppen når det gjelder tilfeller av benskjørhet.
Hjertesykdom
Vitamin-D kan forhindre høyt blodtrykk, og også være med på å redusere det. Blodtrykket senkes ved tilskudd av vitamin-D for det om det i utgangspunktet ikke er mangler på vitaminet.
Kreft
Det har blitt gjort mye forskning på ulike typer kreft og vitamin-D de siste årene. En av de kjente faktorene som beskytter hudceller mot forstadium til hudkreft, er vitamin-D. Noe å tenke på når de aller fleste er redde for å være ute i sola nettopp på grunn av faren for hudkreft. Husk at alt med måte, det man skal passe seg for er å brenne huden. Det er også en klar sammenheng mellom tykktarmskreft og for lite vitamin-D. For lave konsentrasjoner av vitaminet ses også i sammenheng med eggstokkreft.
Diabetes
Når spedbarn får tilskudd av vitamin-D, senker det forekomsten av type 1-diabetes med inntil 80 %. Det er også anbefalt at gravide og ammende tar ekstra tilskudd.
Depresjoner
Mange kan føle seg ekstra nedrykt om vinteren, noe som kan skyldes mangel på vitamin-D. Vitaminet hjelper nemlig til å stabilisere stemningsleiet. Vi fyller opp lagrene om sommeren, og kan greie oss fint til sånn ca november. På våren før sola kommer er det hos mange nesten helt tomt, og vi har alle hørt om vårdepresjoner. Alle bør ta ekstra tilskudd gjennom vinteren. Vitamin-D styrker også immunforsvaret.
Hva er trygge doser å ta?
Mangel på vitamin-D er årsak, eller medvirkende årsak til en rekke sykdommer som ikke har sammenheng med skjelettproblemer. De fleste får ikke nok vitamin-D fra sollys, og mangelen blir ofte forsterket hos eldre og svært overvektige personer. For dem, og alle som bruker et hvilket som helst foreskrevet medikament er ekstra tilskudd av dette vitaminet helt nødvendig. For alle oss andre her oppe i solfattige nord er det også nødvendig.
- Anbefalt daglig inntak (ADI) i Norge er som følger:
– spedbarn opp til 2 år, 10 mikrogram
– menn og kvinner 2 til 60 år, 7,5 mikrogram
– menn og kvinner over 60 år, 10 mikrogram
- Det er mye som tyder på at selv det dobbelte av ADI for voksne er for lite om man ikke får nok sollys. I USA tolererer myndighetene mellom 25 og 50 mikrogram pr dag. Denne grensen har ingen støtte i faglitteraturen, hvor man mener dosene er alt for lave med mindre man sikter mot en enkel forebygging av rakitt hos spedbarn. Alle de moderne kliniske studier som har dokumentert at vi trenger mye mer, det dannes blan annet 250 – 500 mikrogram i huden når man blir eksponert for ultrafiolett stråling på dagtid. For det store flertallet av oss voksne er en daglig dose på 25 – 100 mikrogram daglig ikke å ta for hardt i. For pasienter under behandling, kan det være nødvendig å ta mer, men da under samarbeid med behandler/lege.
- Kilde: Den store boken om vitaminer og mineraler – Abram Hoffer/Andrew W. Saul
- Det er litt rart at vi som bor i et av verdens minst solrike land blir anbefalt å ta så lite som 10 mikrogram vitamin-D daglig, når dette vitaminet er så viktig for så mange funksjoner kroppen. I tillegg har myndighetene nå satt et importforbud på vitaminer og mineraler, med mindre det har norsk pakningsvedlegg og ikke har høyere doser enn det de anbefaler (10 mikrogram for vitamin-D). Man skal også være oppmerksom på kvaliteten på de vitaminene man kjøper. Mye av det som selges på apotek er syntetisk, så de rene produktene vi tidligere kunne bestille hos ulike nettbutikker, til en langt rimeligere penge er nå tatt fra oss.
- Hva synes du om at det er myndighetene som skal bestemme hvor mye du trenger av kosttilskudd?
Norwegian
English