Trenger vi kosttilskudd?

Jeg hører innimellom at folk sier ”jeg spiser så variert at jeg får i meg det jeg trenger av vitaminer og mineraler via kostholdet”. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig. De fleste har et utrolig ensidig kosthold, hvor en stor del av energien kommer fra stivelse og karbohydrater. Altså brød, pasta, ris, poteter og sukker. I tillegg er det mye meieriprodukter, og ofte lettprodukter. Vi spiser også noe grønnsaker til middagen, og kanskje litt frukt som mellommåltid. Proteinkilden til middagen består som regel av konvensjonell kylling, svin, eller storfe. I tillegg er mye av den fisken som spises fra oppdrett. Noen er mer bevisste enn andre, men jeg tror majoriteten av nordmenn spiser som over. I tillegg er det nok også noe halvfabrikater.
Ved inntak av mye sukker/stivelse vil behovet for vitaminer og mineraler øke da sukker «spiser» mye av vitaminene og mineralene slik at opptaket blir dårligere. Vi som er diabetikere bør holde oss helt borte fra både sukker og stivelse, men jeg er sikker på at dere har noen i familien som spiser mye av det.

oslo

Næringsrik jord gir næringsrik mat

Via grønnsaker, kjøtt og fisk får vi i oss noen av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt, men er det nok? Det blir i dag brukt store mengder sprøytemidler, og jorda er ofte utarmet, næringsfattig og inneholder lite mineraler. Om ikke brokkolien vokser i næringsrik jord vil den heller ikke kunne ta opp de næringsstoffene som er viktige for oss som spiser den. I tillegg blir mye frukt og grønnsaker importert fra land langt unna Norge. De plukkes ofte før de er modne og ligger på et lager uten å se sollys før de havner i butikken. Hvor næringsrik er maten da? Det er faktisk noen appelsiner som ikke inneholder C-vitaminer i det hele tatt!

Gris, kylling og storfe fôres med kraftfôr som i tillegg til mye soya inneholder medisiner for at de skal holde seg friske. Det er ganske stor forskjell i næringsinnhold på kjøtt fra konvensjonelt jordbruk og de dyrene som har fått lov til å beite ute og spist den maten de er skapt til å spise. I tillegg tror jeg også at den stressituasjonen noen dyr blir utsatt for har noe å si for det kjøttet som vi senere spiser. Nordmenn elsker laks, og vi vet vel alle innerst inne hvordan det står til med den norske oppdrettslaksen.

Er du nå like sikker på at du får i deg de vitaminene og mineralene du trenger via maten du spiser?

Næringstetthet i maten før og nå

Ser man på næringstettheten i den maten vi kaller steinalderkosthold, altså det vi spiste for mer enn 10 000 år siden før jordbruket, vil vi se at sammenlignet med dagens kosthold inneholdt maten

• 2-5 ganger så mye B-vitaminer
• 10 ganger så mye av vitamin C
• 3-5 ganger mer vitamin A og E
• 2-3 ganger mer kalsium og kalium
• 2-3 ganger mer sink
• 1/5-1/6 så mye natrium (salt)

De spiste ikke melkeprodukter, korn, raffinert sukker og planteoljer, dette er noe vi har begynt å spise etter at vi fikk jordbruk.

Anbefalt daglig inntak (ADI) – Optimalt daglig inntak (ODI)

På alt kosttilskudd du kjøper vil det stå skrevet hva anbefalt daglig inntak (ADI) vil være. ADI er den mengden av et næringsstoff som mangler hos 97% av den friske befolkningen.  Altså en som i utgangspunktet ikke trenger særlig tilskudd. Men hvor mange er egentlig helt friske? Optimalt daglig inntak (ODI) er ofte mye høyere og skal indikere den mengden næringsstoffer som maksimerer helsemulighetene. Kjøper du tilskudd Sverige, eller andre land vil ODI være høyere da Norge har veldig strenge regler for hva som er “forsvarlig” å ta av ekstra næringsstoffer.

Holford
Her er en modell laget av en av Englands fremste ernæringseksperter Patrick Holford.
De sorte strekene viser hva du får i deg gjennom et ordinært kosthold og de grå om du er ekstra flink med hva du putter i munnen. Ytterst ser du hva som er optimalt (ODI), og det med rødt rundt er differansen mellom ADI og ODI, altså hva vi mangler for å oppnå optimal helse. Som du ser kan det bli vanskelig å få alt vi trenger via maten vi i dag spiser.

Hva er viktig å ta?

Det er ikke alltid så lett å vite hva man bør ta av ekstra tilskudd, så her er en liten oversikt av hva som kan være lurt å supplere med:

Omega 3, her er det masse å velge mellom, men det sikreste kvalitetsstempelet er at oljen er kaldpresset, det vil si ikke oppvarmet. Jeg har fått anbefalt denne som har en ok pris og er et godt produkt. Omega-3 reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, da de kan redusere åreforkalkning og hemme dannelse av blodpropper. Omega 3 senker også nivået av ugunstige fettstoffer i blodet, stimulerer immunsystemet og er i tillegg gunstig for hjernen, nervesystemet, synet, huden. Det kan også ha en gunstig effekt på revmatiske sykdommer.

Multivitaminer – her får du litt av alt og sikrer derfor en minimumstilførsel.

Vitamin C – er en antioksidant og hjelper deg å bygge immunforsvaret, i tillegg er det viktig for dannelsen av bindevev, brusk, ben og tenner. Ta 500 mg tre ganger om dagen. Er du litt snufste og brygger på noe, øk dosen. Det er ikke farlig å spise for mye C-vitaminer, men spiser du mer enn kroppen trenger kan du få diaré, reduser da dosen. Vi har ofte ulikt behov for C vitamin og du vil merke at du kan spise mye mer om du kjenner formen er dårlig. Røyker du vil du ha ekstra behov for vtamin C.

Vitamin D – her oppe i nord får vi D-vitaminer fra sola fire timer midt på dagen fire måneder i året. I tillegg er det mange som smører huden inn med solkrem for at solen ikke skal komme gjennom. Noen har til og med fortalt oss at sola er farlig midt på dagen slik at vi ikke får lagret dette viktige vitaminet, men det du skal unngå er å bli brent. Det er derfor viktig å ta tilskudd av dette enten hele året, eller om du er en av de som ikke er redd og er ute i sola noen minutter (for det er ikke mer som skal til) midt på dagen, ta tilskudd de månedene du ikke får sol på huden. D- vitamin styrker immunforsvaret og gir god benhelse. Du kan måle D-vitaminnivået ditt hos fastlegen, det bør ligge rundt ca 120 nmol/l.
I tillegg til tran er fet fisk og fete meieriprodukter gode kilder til vitamin D. Husk også at vitamin D bør tas sammen med vitamin k2, som vi har skrevet om her.

Magnesium – de fleste har magnesiummangel og alle kan ha store fordeler av å ta ekstra tilskudd. Har man diabetes er det ekstra viktig, da både funksjon og produksjon til insulin er avhenging av magnesium. Magnesium kan hjelpe mot stress, søvnløshet og kramper, i tillegg kan det hjelpe på fordøyelsen. Noen magnesiumtilskudd innholder magnesiumoksid, dette kan gi løs mage og diaré, så sjekk innholdsfortegnelsen og se om du kan finne noen uten. Pure Pharma sin er veldig fin  Det er også mulig å kjøpe magnesium olje. Denne er fin å ha I badekaret, I fotbad eller å smøre inn huden med.

Vitamin B – det kan også for mange være lurt å ta et B-vitamin kompleks. Ekstra B vitaminer kan gi mer energi og bedre humør. Mye av B vitaminer i maten forsvinner ved raffinering og bearbeiding, så vi har ikke så mange gode kilder. Man kan derfor godt ta mer enn ADI.

Krom – stabiliserer blodsukkeret og reduserer søtsug, så kan være et fint supplement for mange diabetikere. Noen opplever at det ikke gir noen god effekt, men det kan godt være fordi de ikke tar nok. Man kan ta doser opp til 1000 mcg pr dag.

Jeg kjøper alltid tilskudd på helsekostbutikken da mange av de produktene som selges på apoteket er syntetiske og vil gi et mye dårligere opptak i kroppen. Jeg handler også en del på iHerb, og ved å bruke kode TSK600 om du handler der vil du få rabatter.

Uansett så er et godt utgangspunkt et godt og variert kosthold. Velg ferske rene råvarer. Maten bør helst ikke ha noen innholdsfortegnelse, være forsiktig med korn– og meieriprodukter. Som diabetiker mener jeg at man ikke bør spise korn i det hel tatt da det inneholder mye stivelse og mye karbohydrater. I tillegg kan korn gi problemer i tarmen. Sørg for å få i deg nok proteiner og fett, det er fettet som holder deg mett, men vær forsiktig med flerumettet fett som du finner i ulike planteoljer. Spis grønnsaker i sesong når det er mulig, og velg økologisk om du kan.

god helse

 

 

 

Tagger til innlegget
Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Jobber som ernæringsterapeut hos Senter for Livsstilsmedisin på Lysaker i Oslo: www.livsstilsmedisin.com

Siste kommentarer

SKRIV EN KOMMENTAR