Nå som vinteren nærmer seg er det viktig at dere blir klar over de fantastiske effektene av D-vitaminet, og at dere passer på å få i dere nok av det. D-vitaminet har nå vist seg å ha en meget positiv effekt på immunforsvaret da de viktigste cellene i immunforsvaret har eget mottagerapparat for D-vitamin. Dette gjør cellene i immunforsvaret i stand til utvikle stoffer som dreper uønskede bakterier eller spiser dem opp (kilde). Høres bra ut ikke sant? Følgene av dette er at du med gode D-vitamin verdier sørger for å at du står sterkere stilt mot egentlig alle slags sykdommer, men eksempler som er nevnt er kreft, influensa, Chrons sykdom, ulcerøs kolitt og minst med tanke på temaet til denne bloggen – diabetes (kilde).
Nå skal jeg ikke si at dette var den utslagsgivende faktoren for meg, men faktum er at jeg selv har hatt for lave D-vitamin nivåer og har nå måtte ta ganske så godt i for å nå normale verdier. Før jeg tok blodprøver i våres tok jeg mellom 4000 – 6000 IE (internasjonale enheter) om dagen, og da var nivået ca. midt i referanseområdet (73 hvor referanseområdet er 50 -150). I denne artikkelen (norsk) viser funn at 2000 IE (50 mikrogram) pr. dag vil øke et vinternivå av D-vitamin til et sommernivå, som er i stor kontrast til det anbefalte inntaket fra helsedirektoratet på 7,5 mikrogram! Allikevel viser min erfaring at man trenger enda mer (hvertfall 5000 IE om dagen), noe som stemmer bra overens med andre kilder hvor en tommelfinger regel er 78 IE per kilogram. Men, vær lur og sjekk nivået ditt før du gjør noe. For store verdier av D-vitamin er heller ikke sunt.
Dette bringer meg til at når man øker dosene av D-vitamin er det viktig at man komplementerer dette med inntak av K2-vitamin. K2-vitaminet har den effekten at det flytter kalsium til de rette plassene i kroppen, som bein og tenner samtidig som det fjerner kalsium fra steder hvor det ikke bør være, som arterier og mykt vev. For lite K2-vitamin kan derfor skape symptomene som er forbundet med vitamin D forgiftning, så husk å kombinere disse to vitaminene (kilde). Det er ennå ikke ordentlig utredet hva ratioen bør være mellom D-vitamin og K2, men en kilde jeg fant fra Dr. Kate Rheaume-Bleue sier at for hver 1,000 IE med vitamin D du tar, bør du ta 100 mikrogram med K2.
Så hvordan får du i deg D-vitamin? Vel, du kan få noe i deg gjennom kosten men den største kilden er faktisk sol. Dette byr dog på noen problemer for oss nordboere om du ikke frekventerer solariumet, og det mest aktuelle alternativet er derfor å innta dette via pilleform. Dette byr dog på noen nye problemer da det er en umulighet å få kjøpt D-vitamin piller i Norge med en dose som tilsvarer det vi faktisk skal ha i oss. Jeg har fått informasjon om at man kan få det på resept fra fastlegen, så jeg anbefaler folk å sjekke ut dette. Jeg bestilte mine vitaminer på iherb.com, men ble plutselig møtt med en beskjed om at D-vitamin ikke var lenger lov å sende til Norge. Perfekt timing fra myndighetene å legge inn denne sperren nå som vinteren kommer med andre ord. Heldigvis ser det ikke ut som samme sperre er blitt satt på K2, så det kan du blant annet kjøpe her. (Obs! Pass på at du holder deg unna 200,- for å slippe avgifter på import).
Jeg håper du nå fikk øynene opp for disse vitaminene, og jeg kan ikke stresse nok viktigheten av å holde nivået oppe nå som sola forsvinner og vinteren kommer. Men før du begynner, ta en blodprøve hos fastlegen din hvor du ber om at de sjekker D-vitamin nivået. Hvis du er som meg, og sikkert de fleste andre nordmenn, så må du innta ekstra med D-vitamin. Jeg kan bare håpe at iherb.com åpner for salg av D-vitamin igjen til Norge, men inntil da anbefaler jeg dere om å sjekke muligheten å få større doser på resept. (Eller ta en tur over til søta bror hvor de tydeligvis har skjønt alvoret med D-vitamin).
5 Comments
Hei 🙂 Blir glad hver gang jeg ser et nytt innlegg på bloggen din! Har selv hatt diabetes i over 5 år. De første 2 årene gikk fint, men i det siste har alt sklidd helt ut. Jobber med å komme inn i gode vaner igjen og håper virkelig at jeg klarer det. Legene mener at det er “alderen” altså ungdomstida som har skylda…men jeg er ikke helt enig. Jeg er rett og slett lat og det er det bare jeg som kan gjøre noe med!
Jeg vet jo hva jeg bør spise og gjøre for å opprettholde et stabilt og bra blodsukker, men finner det veldig vanskelig å få tid til alt…er vel ikke så flink til å planlegge. Men må si jeg ble veldig inspirert av deg! Kom over bloggen din i sommer og ble påvirket av flere kanter til å prøve lavkarbo-kostholdet. Holdt meg steinhard og fulgte alt til punkt og prikke i ei hel uke. Har aldri i løpet av de 5 årene jeg har hatt diabetes, hatt et så stabilt og fint blodsukker som jeg hadde den uka, og det med halvert insulindose! Det var helt fantastisk! Jeg som er vandt til å svinge mellom et bl.s. på 2 og 30 i løpet av timer, var det å ligge rundt 6 hele dagen en drøm! Men kroppen ble veldig slapp i løpet av uka, noe som er en kjent “bivirkning” når en legger om til lavkarbo. Jeg ble også uvel av fettet og det krevde endel planlegging. Hadde ikke helt motivasjonen til å fortsette, så det ble bare med den ene uka dessverre. Men jeg trente ikke noe den uka. Har en veldig aktiv jobb, men prøvde aldri noen hard treningsøkt. Det som er min erfaring med trening, er at jeg blir veldig følsom for insulin. Både under treningen og flere timer etterpå. Kan begynne å trene med et bl.s på 14, ta av meg insulinpumpa og gå rett ned til bl.s på 3-4 etter en time. Og da har jeg selvsagt spist godt med trege karbohydrater rett før trening uten å ta insulin.
Så det jeg lurte på, har du noen gang opplevd føling under eller etter trening, rett og slett pga at du får for lite karbohydrater (sukker) i blodet til å holde bl.s stabilt under trening? Tenkte spesielt siden du holder deg til lavkarbo.
Håper at du fortsetter med bloggen! Motiverende og interessante artikler 🙂
Hei!
Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! Dette er et tema jeg er veldig engasjert i så jeg har ingen planer om å stoppe å blogge 🙂 Jeg håper heller jeg får muligheten til å skrive mer med tiden som kommer.
Når det gjelder spørsmålet ditt om trening, så får jeg lavere blodsukker etter de gangene jeg har trent men ikke ned på de nivåene du opplever og da heller ikke så jeg får føling. Nå vet jeg ikke hvordan en slik insulinpumpe fungerer og om du har fått noe insulin i kroppen før du trener, for slik du beskriver det virker det som du kan ved hjelp av trening alene holde blodsukkeret nede?
For min del så har det blitt til at jeg kun trener om morgenen etter at jeg har stått opp, før frokost. Dette har noen fordeler som at 1) Det blir gjort 2) Man får fordelen av treningen i forhold til blodsukkeret hele dagen igjennom 3) Det tvinger kroppen til å brenne fett 4) Det forbedrer insulin sensitiviteten din.
Etter at jeg har trent lager jeg meg stort sett en fett-holdig smoothie som på papiret nok høres lite tiltalende ut, men som faktisk smaker godt (Eggeplommer, avocado, spinat, kokkosmelk etc 🙂 ). Jeg kan legge ut oppskriften på denne i et eget innlegg.
Nå kjenner jeg flere som har både diabetes type 1 og type 2, og det du sliter med i forhold til motivasjon er ikke unikt. Jeg har dessverre ikke funnet frem til en formel som jeg kan dele og som gjør denne livsstilsendringen enkel. Det er dessverre slik at min er erfaring er at det krever en god dose innsats, men om man gjør valget og holder seg konsekvent på det så kommer resultatene og det gir deg en god boost 🙂 Men jeg kan dele noen tips som kanskje gjør det lettere for deg å starte og holde på endringen:
1) Begynn med små steg. Fokuser først på kostholdet før du gjør nye endringer på treningen. Lag deg en enkel guide for hva du skal spise og hold deg til den. Når du føler du mestrer den og ser resultatene så kan du bli litt mer fancy. Jeg kan anbefale deg kokebøkene til Hexeberg da disse tar for seg enkle retter og gir deg tips både til frokost, lunch og middag. (Det var slik jeg begynte).
2) Pleier du å spise brød? Kjøp deg Toro sin Lavkarbomix (slik ser den ut: http://matshop.no/toro-lavkarbo-mix.html). Enkel å lage, smaker godt og er uten gluten.
3) Venn deg til at alle middagsretter du til vanlig ville ha brukt potet, ris eller pasta istedenfor bruker brokkoli, blomkål, squash eller kålrot (minst av kålrot pga karbohydratinnhold)
4) Gled deg over at du spiser god mat lagd fra bunnen av 🙂
Avslutningsvis så kan jeg komme med en litt vanskeligere oppgave, men som i min erfaring gjør hele forskjellen. Jeg har døpt det, og unnskyld språket, til å finne “sin faen”. Når jeg fikk diagnosen så fikk jeg en faen over meg om at dette skulle jeg løse – samme hva – og at helsen heretter skulle få første prioritet. Det at jeg bestemte meg for dette 100% gjør at jeg holder meg på “rett spor” og at valgene jeg tar er konsekvente. Det tok meg 6 måneder fra jeg fikk diagnosen til at jeg kunne fjerne insulinsprøytene, og når man ser tilbake så gikk den tiden fort. Men i løpet av den tiden (og fortsatt) så betyr det at jeg ca 3-5 ganger i løpet av dagen må vite hva jeg skal si ja og si nei til i forhold til mat. Har man gjort seg opp en mening og funnet sitt mål eller “faen” eller hva det nå er som sørger for at man holder seg konsekvent så blir det så mye lettere 🙂 Jeg kan hvertfall love deg mange spennende oppdagelser ved å ta dette valget, blant annet ved å få en kropp som er mer velfungerende og full av energi – men kanskje mest å vite at man har mestret noe.
Håper dette var til hjelp! Det er uansett bare å ta kontakt om du lurer på noe mer.
mvh
Steinar