Når stress blir helsefarlig

Denne artikkelen ble først publisert i Kostnytt, nettmagasinet til Kostreform for bedre helse

Klokka nærmer seg 16.30, bare minutter til barnehagen stenger. Tett trafikk og hjertebank. Like før stengetid er du der, sist ute igjen! Du har dårlig samvittighet for poden… Kanskje en is på veien hjem kan hjelpe?

Typisk stress, men stress er så mye mer, og kan gi ulike reaksjoner i kroppen. Både hormoner og fordøyelse påvirkes av stress. Dessuten starter sykdom ofte med en form for stress.

Men stress er også overlevelse. Gjennom evolusjon har vi levd som jegere og sankere. Under jakt oppstår situasjoner som gjør at en må kjempe for livet eller flykte  – fight or flight.

Det gir en kraftig stressreaksjon, kroppen pumper ut kortisol og adrenalin. Begge er stresshormoner kroppen trenger for nok energi og krefter til å flykte fra faren. Når faren er over, forsvinner stresset fra kroppen. Rettere sagt, det gjorde det den gang vi levde som jegere og sankere…

Mennesker traumatiseres, ikke dyr

Se for deg sebra-flokken på savannen: de gresser i fordragelighet. Plutselig kommer en løve styrtende, flokken løper for livet. Men én stakkar er ikke rask nok, og blir løvemat. Sekunder senere gresser atter flokken på savannen: ubekymret og uten traumer.
Men hva skjedde med oss mennesker i takt med at vår hjerne og intelligens vokste? Psykologi blandet seg med instinkter. Hvor mange mennesker har i dag diagnosen ”post-traumatisk stress-syndrom?” Kan du se for deg en sebra med tilsvarende?

Vi  mennesker slipper ikke stresset når faren er over slik dyr gjør. Stress kan sitte i kroppen gjennom år. Vi gjenopplever hendelsen i søvne, og når vi er våkne frykter vi at den skal gjenta seg. Resultat: dårlig søvn, frykt, stress.

Mennesket evner å leve i fortid, nåtid og fremtid. Dermed kan vi sitte helt rolig i sofaen og være superstressa av tanker.

Hjernen vår skjønner ikke forskjellen på en tenkt og en faktisk handling. Så om du i tankene går gjennom alt det du skulle ha gjort, vil du føle deg sliten og bekymret.

Adrenalin og kortisol

Litt stress er ikke farlig, men ved kronisk stress er det fare på ferde fordi det gir konstant høyt nivå av stresshormonene adrenalin og kortisol. De skilles ut i binyrene, ”hetten” som sitter på toppen av hver nyre.
Når adrenalin pumpes, kjenner vi nervøsitet, bankende hjerte og svette håndflater. Kortisol sørger for tilgjengelig energi ved kamp, i det moderne liv kan det være styrken vi trenger før et foredrag. Eller nervøsiteten idrettsutøveren trenger før en viktig konkurranse.

Men stadig beredskap gir ubalanse i kortisol-nivået: du kan bli lys våken når skal sove, men stuptrøtt når du skal stå opp.

Kortisol-nivået skal variere gjennom døgnet. Om morgenen er det høyt slik at vi er klare når dagen begynner, på ettermiddagen og kvelden lavere for å sovne. Under stress blir det ubalanse.

Forhøyet kortisol-nivå hemmer dessuten immunforsvaret og produksjonen av benvev. Utskillelsen av kalsium gjennom nyrene økes, og bindevevsdannelsen hemmes. Kortisol har også nedbrytende effekt på skjelettmuskulaturen.

Også trening kan gi stress. Særlig ved harde økter uten nok restitusjon vil ikke kortisolnivået normaliseres. Alle bør holde seg fysisk aktive, men vi trenger nok hvile mellom øktene.

Søvn og stress

Visste du at søvn påvirker insulinet?

Når vevene slutter å reagere på insulin, er du insulinresistent. Bukspyttkjertelen vil da øke utskillelsen av insulin i blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret fordi insulinet virker for dårlig.
Insulinresistens gir diabetes type 2, overvekt, høyt kolesterol og blodtrykk. Kun én natt med lite søvn gjør oss mer insulinresistent enn vanlig.

Dessuten fører søvnmangel til forhøyet kortisolnivå. Vi får gjerne søtsug og forbrenner saktere.
Ikke minst: vi blir dårligere til å takle mentale utfordringer og infeksjoner.

I snitt sover vi nå to timer mindre enn vi gjorde for 60 år siden. Dette skyldes i hovedsak tv og andre skjermer. Mange liker å sovne til en film, facebook eller nyheter. Det skjer noe med hjernen når vi eksponeres for skjermlyset, og resultatet kan bli dårlig søvn.

Tvungen mangel på søvn er en kjent torturmetode, og dyreforsøk tyder på at en kan dø av søvnmangel lenge før en dør av sult.

Fordøyelse og nærings-opptak

Har du kjent urolig mage, munntørrhet eller diaré når du gruer deg? Fordøyelsen og appetitten påvirkes av følelser og sanser.

Nedstemthet, frykt, redsel, angst og sinne kan påvirke tarmbiotaen, som er samlingen av bakterier i tarmen. Vonde følelser kan endre miljøet og gi flere av de dårlige bakteriene og færre av de gode. Derav dårligere opptak av viktige vitaminer og mineraler.

Stress forstyrrer magesyreproduksjonen slik at maten blir dårlig fordøyd før den går videre ut i tarmen. Dette kan føre til halsbrann, sure oppstøt og oppblåst mage. Ufordøyd mat blir liggende i magesekken og gjære, som gir irritasjoner i tynn-og tykktarm. Dette går utover tømming av tarmen og opptak av næringsstoffer. Diaré og forstoppelse er skremmende vanlig, men ikke normalt.

Stress og sykdom

Forhøyet kortisolnivå og ubalanser kan føre til flere reaksjoner i kroppen:

– Intoleranser mot ulike matvarer.  Vil som regel forsvinne  med stresset.

– Svekket immunforsvar, risiko for infeksjoner.

– Kviser, eksem og strekkmerker.

– Vanskelig å holde fokus, du blir ukonsentrert, trett, sliten og deprimert.

– Lettere å gå opp i vekt, særlig rundt magen.

– Hårtap fordi kroppen tappes for vitaminer og mineraler.

– Kreft, hjerte/kar-sykdommer, autoimmune og revmatiske lidelser.

– Stress kan sette seg i lungene og gi astma og pustevansker.

Jeg tror vi slutter å være glade i oss selv og livet når dagen er fylt av stress. Vi nyter ikke de små øyeblikk som gir livet mening. Vi blir mindre hyggelig å være sammen med fordi vi mangler energi. Vi  isolerer oss mer.

Hvordan redusere stress?

Noen ganger må store endringer til, som å bytte jobb, eller gå ut av et dårlig forhold. Andre ganger trengs små endringer:

– Nok søvn er viktigst. Slå av tv, pc og mobiltelefon en god stund før du legger deg, la mobilen ligge igjen utenfor soverommet. Hold soverommet svalt og mørkt. Ikke drikk stimulerende drikker som kaffe og te på kvelden.

– Sett av litt tid til deg selv. Lær deg å meditere, gå en tur, les en bok, hør på musikk.

– Vær i nuet!

– Gjør hyggelige ting med venner og familie.

– Lær deg å si nei.

– Utsett middagen dersom dagen er full av aktiviteter etter skole og jobb. Spis heller ”kveldsmaten” til middag.

– Lag en ”to do” liste. Da er det lettere å huske det du MÅ gjøre.

– Lag en avtale med deg selv og sett det i kalenderen.

– Finn ro under måltidene. Tygg maten godt, spis variert.

– Ta ett skritt om gangen, ikke sett deg for høye mål.

– Omgi deg med positive mennesker.

– Finn minst én ting hver dag å være takknemlig for. Bli mer bevisst. Tenk på pusten din. Registrer hva du tenker på. Ikke minst hva du tenker om deg selv.

– Nyt livet og nuet!

 

Kilder:

https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/hormonbalansen-kristian-l%C3%B8v%C3%A5s-9788272015700

http://www.digidexo.com/olDz371v.html

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2015/02/19/updated-sleep-guidelines.aspx?e_cid=20150219Z2_DNL_NB_O_art_1&utm_source=dnl&utm_medium=email&utm_content=art1&utm_campaign=20150219Z2_DNL_NB_O&et_cid=DM69749&et_rid=846791188#_edn12

 

Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Jobber som ernæringsterapeut hos Senter for Livsstilsmedisin på Lysaker i Oslo: www.livsstilsmedisin.com

Ingen kommentarer ennå

SKRIV EN KOMMENTAR