Kjipt med diabetes? Du er mer perfekt enn du tror

Vi kan ha ulike behov gjennom livet, der vi blir eldre og går gjennom ulike faser. Symptomer kommer og går, kanskje får vi diagnoser som diabetes. Men det er en ting som er felles for oss alle uansett alder, et behov vi alle har.

Det er behovet for å vite at det ikke er noe galt med meg.

Jeg møter daglig klienter som har et helt annet syn på seg selv. De kommer med ulike kroniske problemer, kanskje en diagnose, og er overbevist om at det er fordi noe er galt.

Hvis symptomer ender opp i en diagnose som diabetes type 2, tror vi lett at noe er galt ut fra hvordan vi mener at noe skulle vært. Men det store problemet er at vi mangler en forståelse for hvordan kroppen fungerer, og hva den skal gjøre.

Vi har overlevd 3 millioner år med evolusjon under knallharde levevilkår. Du er resultatet av en endeløs rekke med suksesser der du er sluttresultatet. Gratulerer!

Vi har en utrolig tilpasningsdyktig organisme, som tilpasser seg ulike typer mat, miljø og andre ytre faktorer. Dette kan få det til å se ut som om vi tilpasser oss hva som helst.

Tilpassing er imidlertid en begrenset kapasitet. Kroppen er ment å skulle fungerer innenfor visse rammer for å holde seg frisk. På noen områder skjønner vi at det er helt opplagt, som at vi må holde oss innenfor noe fysiske grenser for kapasitet. Det er en grense for hvor fort du kan løpe, hvor sterk du er, hvor mye kondisjon du har, hvor lenge du kan holde pusten, ja du skjønner poenget.

På andre områder som ved den «usynlige» biokjemien vår er det ikke like opplagt. Vi skjønner at fysisk kapasitet har en grense, men skjønner ikke like lett at det også er en grense for en biokjemi som er avhengig av nok næringsstoffer, søvn, aktivitet, trygghet, gode opplevelser m.m.

Her er noen balanser som kroppen automatisk prøver å justere seg inn på:

  • Hvilepuls rundt 60, avhengig av alder og form
  • Kroppstemperatur 37 grader
  • pH i blodet på 7,35
  • pH i magesyren på rundt 1,5
  • Blodsukkernivå 4-5 mmol/L
  • Blodtrykk i nærheten av 120/80
  • Kolesterol innenfor visse rammer, blodverdier og hormoner i gitt mengde.
  • Pluss diverse andre balanser på mineraler, oksygenmetning og mye mye mer.

Alt dette skjer uten at du behøver å tenke på det. Det skjer helt automatisk gjennom regulering i hypotalamus, hjernen sin termostat uten vår bevissthet eller innvirkning.

Det andre som skjer helt automatisk er et vedlikehold, reparasjon og utskifting av cellene i hele kroppen. I løpet av 7 år har du fått en helt «ny» kropp, der alle celler er skiftet ut.

Det er faktisk ingenting du kan gjøre for å styre disse prosessene.

Kroppen vil hele tiden prøve å opprettholde homeostase (normal balanse) uavhengig av hva vi gjør i det daglige.

Så hva er da problemet vi kan få, som gjør at vi får symptomer og blir kronisk syke?

Problemet er at tilpasningsevnen på et eller annet tidspunkt kan bli brukt opp. Kroppen har over tid prøvd (og lenge klart) å tilpasse seg så godt den kan. Men over tid vil det utvikle seg ubalanser på forskjellige områder. Det kan gjelde hormoner, blodsukker, bakterieflora, vitamin/ mineral ubalanser, opphopning av giftstoffer, enzymmangler eller mangel på andre næringsstoffer.

Et bra eksempel på dette er i forhold til diabetes type 2. En diagnose som starter med insulinresistens, grunnet overbelastning av hormonet insulin på cellene våre. For å beskytte seg mot insulinmengden nedsetter kroppen følsomheten til reseptorene på cellene. Det er et fantastisk system som beskytter oss når vi går utover tilpasningsevnen vi har til ulike variabler.

Men det er ingenting galt når vi bruker opp tilpasningsevnen vår. Det er slik vi har holdt oss i livet gjennom årtusener, og slik vi overlever i dag. Et sted må en eller annen grense gå, og kroppen sier fra når vi passerer den!

Andre usynlige grenser for hva vi kan tilpasse oss er f.eks stress. Hvis vi driver rovdrift på kroppen over lang tid, kan hjernen på et tidspunkt ta en «shut down». Hvis ikke du selv har vett til å bremse tempoet tar autopiloten over for å beskytte deg fra noe som kan være farlig for overlevelsen din.

Vi får symptomer som kan være hva som helst, og vi skjønner ikke hvorfor. Noen ender opp med ME, fibromyalgi, kroniske smerter (alarmsystemet er skrudd på), diabetes eller andre tilstander.

Eller noen ganske enkelt bare møter veggen!

Når vi ikke skjønner hva som skjer med oss skyldes det ofte at vi tenker på denne måten:

Livsstilen med kosthold, stress og fysisk aktivitet har jo fungert for meg hele tiden. Hvorfor skulle det plutselig bli et problem nå? Symptomene kan jo ikke ha noe med hva jeg gjør, som jeg alltid har gjort?

Det må ha skjedd noe nå, siden jeg har fått disse symptomene!

Det er her vi må se på hvordan vi egentlig er ment å skulle ha det. Hva er det naturlige miljøet som arten Homo sapiens er tilpasset for å holde seg frisk over tid, ikke bare en midlertidig periode. Hva er kroppen vår ment å skulle tilpasse seg over lengre tid?

Når du får kroniske symptomer, eller etter hvert diagnoser er det lett å tro at noe er galt med deg. Men det er det ikke, kroppen din har bare gjort det den skal gjøre, tilpasse seg etter beste evne og når den ikke klarer det lenger sier den i fra om det! Et helt perfekt system.

Det er slik den er designet til å fungere. Du fungerer alltid etter designet, ingenting er galt!

Hvor bra designet fungerer, altså at det klarer opprettholde homeostase og holder oss friske, er avhengig av hvilke forutsetninger vi legger inn. Dårlige forutsetninger er lik et dårlig resultat.

Gode forutsetninger er lik et bedre resultat. Genene dine responderer på miljø og livsstil, og i sum bestemmer det tilpasningsevne og resultat. For mye av det gode, som et kosthold med mye karbohydrater og høy insulinproduksjon er en dårlig forutsetning for å opprettholde homeostase. Vi gir på en måte ikke kroppen noe valg, den må bare tilpasse seg så godt den kan.

Dette er det viktig at vi som behandlere også forstår, at det er ingenting galt med menneskene som kommer til oss.

Er du likevel ikke fornøyd med statusen, trenger du endre forutsetningene.

Det vil si begynne spise mat du er ment å skulle spise, skape et moderat stressnivå i hodet, nok søvn og passe mengde bevegelse. I tillegg og ikke minst, kommer selvsagt gode sosiale relasjoner, der vi kan bidra med og motta trygghet, samt ha en passe mengde glede i livet.

Det vil si å se på alle forhold som kan bidra til en bedre tilstand, legge andre forutsetninger til rette for cellene dine.

Gjør du dette vil systemet etterhvert jobbe med å gjenopprette normal homeostase, helt automatisk så godt det kan uten at du behøver å gjøre noe annet. Et eksempel som bekrefter dette, er historien om Reidun som etter 36 år med diabetes type 1 gjorde en kostholdsendring, og endret dermed også sitt liv med diabetes.

Det er ingenting galt med deg, og du fungerer perfekt – ALLTID!

 

Tagger til innlegget
Skrevet av

<p>Funksjonell Helsecoach ved klinikk Verkstedet Oslo/Hadeland.<br /> Studerer for tiden ved Functional Diagnostic Nutrition (US). Tidligere sertifiseringer: Z-Health (2012), kostholdsveileder (2010), muskelterapeut (2009). 3P & NLP coaching (2008-2015).<br /> Skriver også på http://enkelhetenilivet.no/</p>

Ingen kommentarer ennå

SKRIV EN KOMMENTAR