Å gå egne veier – diabetes og karbohydrater

Det er heldigvis sjelden jeg lar meg provosere. Men, hvorfor reagerer noen negativt når man leser om positive helsereiser? Jeg har til og med sett at noen mener man ikke er syk nok når man greier å snu en alvorlig diagnose.

Jeg har en diabetesdiagnose,  men jeg har ikke gjort det jeg ble rådet til av diabetessykepleiere. For meg fungerer et ketogent kosthold. Min bukspyttkjertel produserer minimalt med insulin og kroppen min håndterer derfor ikke karbohydrater særlig godt. Jeg må likevel hjelpe kroppen litt ved å ta noe insulin hverdag. Men, fordi jeg er nøye med hva jeg putter i munnen trenger jeg heller aldri å være redd for følinger. Jeg slipper å styre så mye med mat. Men det beste er at jeg slipper å være redd. Jeg vet at uansett så blir ikke mitt blodsukker for lavt.

Jeg vil veldig gjerne dele min historie med andre. Da får flere vite at det finnes andre veier enn den du ofte lærer av helsepersonell. I tillegg studerer jeg ernæring. Jeg ønsker å bruke både min kunnskap og min erfaring til å hjelpe andre. Ikke fordi jeg vil tjene meg rik på andres plager, men fordi jeg vil hjelpe.

Hva er det som trigger en negativ reaksjon?

Jeg har grublet litt på hvilke triggere som slår inn hos enkelte når man leser suksesshistorier. Noen blir så veldig sinte, andre blir bekymret. Er det fordi man selv tviholder på sin egen sannhet? At det man vet, og en gang har lært, er det eneste riktige? Eller er man misunnelig fordi andre greier noe man ikke orker å ta tak i selv?

 «Verdens problemer kan umulig bli løst av skeptikere og kynikere, hvis horisont er begrenset av opplagte realiteter. Vi trenger menn og kvinner som kan drømme om ting som aldri har eksistert.»
– John F. Kennedy

Om vi alle har samme tanke i hodet, og alle er enige, så vil vi jo aldri komme lenger enn der vi er i dag. Vi trenger mennesker som går egne veier, som finner nye løsninger. Noen som forteller om hva de har erfart og lært. Så er det opp til hver enkelt om man vil høre, eller prøve. Er man frisk og har god helse, så er det kanskje ikke nødvendig å gjøre endringer? Men, jeg vet at det er mange der ute som ikke har god helse. Som i mange år har gjort alt riktig, men som likevel ikke blir friske. Ikke føler de har et fullverdig liv fordi helsa stopper dem fra å gjøre det de egentlig vil.

Ingen er like, det som funker for meg funker kanskje ikke så godt for deg. Ved å bli mer oppmerksom i hverdagen, lytte til sin egen kropp, ta ansvar over sitt eget liv og egen helse, så kommer man langt. De fleste vet hva som er bra for kroppen sin, men de ignorerer det.

Det finnes så gode medisiner nå, at vi kan spise hva vi vil.

Men betyr det at kroppen har godt av det? Blir vi friske av medisiner? Nesten hele immunforsvaret vårt sitter i tarmen, derfor er det veldig logisk i mitt hode at det er der vi må starte. Nesten uansett hva det er. Alle organer spiller en rolle i fordøyelsen, og er det en ubalanse et sted, vil det påvirke hele systemet.

Kosthold ved diabetes

Jeg mener at alle med diabetes, enten det er type 1, eller type 2 har godt av å spise et karbohydratredusert kosthold. Jeg sier ikke at alle må spise ketogent, men fordi man har en defekt bukspyttkjertel greier ikke kroppen å håndtere karbohydrater på samme måte som hos de som er friske. Ja, vi har medisiner som kan hjelpe å senke blodsukkeret etter måltider, men er det alltid riktig måte å gjøre det på?

Min tanke er at for at vi skal bli friske, ha det livet vi ønsker oss, så må vi selv ta grep. Vi må hjelpe kroppen til å bli friskere. Legge forholdene til rette. Vet vi ikke hvordan vi skal gjøre det, må vi søke hjelp. Mange innen helsevesenet mangler dessverre kunnskap om hvordan maten vi spiser  påvirker kroppen og helsa vår. De har lært masse om medisiner og hvordan de skal brukes riktig, noe som er bra. Medisine er noen ganger livsnødvendige, men de skal ikke være noe du tar bare for å kunne fortsette det livet som kanskje gjorde deg syk i utgangspunktet.

Har du type 1 diabetes må du selvfølgelig ta insulinen kroppen din trenger. Det er noe alle vet, men det betyr ikke at man bare kan pøse på med sukker og karbohydrater.

Sukkersyke

Jeg har hørt flere ganger at det ikke heter sukkersyke lenger, noe som er greit nok. Men, å si at sukker ikke er farlig for en med diabetes, det er jeg veldig uenig i. Som diabetiker håndterer ikke kroppen den blodsukkerstigningen som kommer etter et inntak av store mengder karbohydrater. Spiser du en kake er det både sukker og mel i den kaka som vi gi en kraftig blodsukkerstigning. Er den i tillegg lav på fett blir det enda verre. Uansett om du tar ekstra insulin for å kompensere for alt sukkeret, så er det en ekstra belastning for kroppen din.

Har du type 2 diabetes, kan det være du har fått den diagnosen fordi du over tid har spist feil. Ofte mer karbohydrater enn det kroppen din har klart å håndtere. Jeg sier ikke at du som har ”spist på deg” diabetes type 2 har gjort noe galt. Hadde man visst hva som skjer i kroppen ved store inntak av raske karbohydrater, sukker og søte drikker hadde man kanskje valgt annerledes fra starten? Men den informasjonen er ikke så lett å finne om man ikke er spesielt interessert i kosthold og helse. De fleste spiser den maten som finnes og den de har lyst på. De færreste tenker så mye over hva som skjer i kroppen når man spiser den.

Offentlige kostholdsråd

De fleste stoler på at de rådene myndighetene kommer med vedrørende kosthold er helt innafor. De er kanskje det også, for normalvektige, friske og aktive personer. De er derimot ikke så gunstig for personer som sliter med mage-tarm, diabetes, overvekt, og autoimmune sykdommer. Men det sier de ingenting om.

Kosthold er individuelt, fordi vi alle er forskjellige, men min erfaring er at for oss som har diabetes vil en reduksjon av karbohydrater i kosten føre til en litt enklere hverdag og en bedre helse.

Reduserer man karbohydratene i kosten vil også behovet for insulin bli mindre, så det er viktig å ta det gradvis i starten så ikke blodsukkeret blir for lavt.

Insulin er et livsnødvendig hormon, men det er også et fettlagringshormon. Høye insulinverdier i kroppen vil skape både betennelsestilstander og overvekt. Dette er tydelig ved type 2. Et høyt langtidsblodsukker (HbA1c) kan gi hjerte- og karsykdom, skader på øyne, nyrer og føtter. Så det å ha kontroll på blodsukkeret det viktigste av alt.

Tenker du at medisiner kan kompensere for dårlig kosthold, eller ser du at det kan være en god investering å kutte ned på karbohydrater?

Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Er utdannet ernæringsterapeut og har egen praksis på Lysaker hvor hun jobber tett med to private leger. Du kan lese mer på: ninahuso.no

Ingen kommentarer

SKRIV EN KOMMENTAR