Meninger om diabetes type 2

Diabetes type 2 er en av de mest meningsløse tilstandene vi kan ha, da den lett kan forebygges og reverseres.

Det er min mening.

Men det er uinteressant hva jeg måtte mene om diabetes, da det kun er en personlig mening. Andre kan mene noe helt annet, som ikke støtter min påstand. Så hva skal man tro på i en verden der det finnes et utall meninger om hva som er rett eller galt?

En fasit på hva som er rett eller galt har vært evidensbasert medisin (EBM). For å slippe å tro hva som er riktig, utføres det placebo kontrollerte, dobbel blindete studier som skal gi oss korrekte svar. De er gullstandarden som skal gi svar på hvilken behandling som er den riktige ut fra hva som kan dokumenteres.

I prinsippet en veldig god tankemåte, som har gitt oss mange verdifulle svar. Likevel er det noe som ikke stemmer når vi ser kartet opp mot terrenget. Det er noe EBM ikke har gitt oss svar på, der vi må si «vi vet ikke».

En god behandling skal gjøre deg friskere, den skal gjøre noe med årsaken til plagene dine, ikke bare dempe symptomer midlertidig.

De fleste skjønner dette prinsippet når det gjelder andre ting. Hvis det går en alarm kutter man ikke bare ledningen til bjella, eller tar ut lyspæra i varsellampen. De fleste skjønner at det ikke gjør noe med problemet, men kan fjerne symptomet.

Hvorfor skal det være så vanskelig å se det samme når det gjelder helsen vår?

Hvis vi ser på historien så har skolemedisinen vært bygd på ønsket om å hjelpe de uheldige som ble syke, de som hadde uflaks. For hundre år siden rådet teorien om at det var gener og uflaks som bestemte om du holdt deg frisk eller ble syk (ser bort fra smitte og infeksjoner). Det eneste man da kunne gjøre for å hjelpe de uheldige, var å dempe symptomene så de fikk et lettere liv. Årsaken var opplagt (gener), og den kunne ikke gjøres noe med.

I dag vet vi bedre, og spesielt etter at «The human genome project» ble fullført i 2006. Der oppdaget forskerne at enkeltgener bare var en del av problemet, og at livsstil og miljø var de største faktorene som påvirket genene. Plutselig kunne vi på årsaker eller faktorer som bidro til dårlig helse inkludert diabetes.

Summen av gener, livsstil og miljø er komplisert. Da det er et uendelig antall variasjoner innenfor de tre, og hvis vi skal gjøre evidensbasert forskning på alle varianter vil det sannsynligvis være en uoverkommelig oppgave. Vi trenger å se en enkelhet som kan brukes i praksis.

Enkelheten består i å se hva som skjer om vi tilbakestiller systemet.  Hva skjer hvis vi spiser mat vi opprinnelig er tilpasset? Hva om vi får ned stressnivået fra å bli kronisk, til en gang i blant? Hva skjer hvis vi får mer sol, mer næringsstoffer, mer ro og mer aktivitet ute?

  • Kan vi reversere enkelte livsstilssykdommer? JA!
  • Kan det dokumenteres? JA
  • Finnes det studier? JA!

JA, jeg har en bestemt mening om diabetes type 2, men det er likevel ikke bare min mening.

Det er en mening som etter hvert formidles av mange forskere, leger og andre behandlere som ser i praksis at det fungerer, med støtte i studier. Diabetes type 2 kan forebygges og i de fleste tilfellene reverseres.

Det betinger at vi oppdaterer oss på forskning, setter oss inn i biokjemien, ser kompleksiteten, og ut fra det finner enkelheten som hjelper oss i det daglige.

Evidensbasert medisin er gull på mange områder. Den er også avhengig av at vi stiller de rette spørsmålene når studier designes, slik kan vi få bedre svar som ikke bare handler om medisiner for demping av symptomer.

Til syvende og sist handler det om folkehelsa, om helsebudsjettene, og ikke minst livskvaliteten til hver enkelt av oss der ute.

Det er nå min mening!

Har du meninger om det samme?

 

Referanser:

Skrevet av

Funksjonell Helsecoach ved klinikk Verkstedet Oslo/Hadeland. Studerer for tiden ved Functional Diagnostic Nutrition (US). Tidligere sertifiseringer: Z-Health (2012), kostholdsveileder (2010), muskelterapeut (2009). 3P & NLP coaching (2008-2015). Skriver også på http://enkelhetenilivet.no/

Latest comments
  • Diabetes type 2 ble tidligere kalt aldersdiabetes. Den kom i godt voksen alder (40 årsalderen eller senere) ofte trigget av livsstil. Nevnte ugunstige livsstil gjør nå at også barn og unge – som har levd slik over år – kan utvikle denne typen diabetes.

    2004 – «Obesity and type 2 diabetes are occurring at epidemic rates in the United States (1-3). From 1935 to 1996, the prevalence of diagnosed type 2 diabetes climbed nearly 765%» – i 2016 og 20 år senere er kanskje «1000%» mere riktig.

    Verdensranking 2014 – land, prosentdel med diabetes.
    http://www.indexmundi.com/facts/indicators/SH.STA.DIAB.ZS/rankings

  • I 2015 hadde Kina en høyere prosentdel av voksne med diabetes enn USA – 11,6 % mot 11,3 %.
    For 25 år siden hadde mindre enn 1 % diabetes i Kina.

    http://www.counterpunch.org/2015/07/24/the-increasing-burden-of-diabetes-in-china/

  • Det har vært skrevet mye om en verdensomspennende diabetesepidemi i mange år nå. Og omfanget øker for hvert år. Har ikke sett at noen har formulert helt konkrete tiltak i stor skala som vil bli iverksatt og som stopper og reverserer trenden.

SKRIV EN KOMMENTAR