Alternativer til sukker egnet for oss med diabetes

Alle liker innimellom å spise noe søtt. Som diabetiker er jo ikke sukker noe alternativ, men det finnes jo et lite hav av andre søtstoffer man kan bruke. Dessverre er noen av dem gift for kroppen og bør ikke brukes av noen. Da tenker jeg blant annet på aspartam som finnes i mye lettbrus. Aspartam kan gi mange ugunstige reaksjoner i kroppen, som igjen kan gi ulike helseplager. Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat det nå, men du kan lese mer om det her.

Det jeg tenkte å fokusere på i dette innlegget er de naturlige søtstoffene som vi med en trøblete bukspyttkjertel kan bruke uten at bldosukkeret påvirkes i særlig stor grad. Jeg har erfart at ved et lavkarbokosthold, så har søtsmaken endret seg mye. Jeg spiser normalt ikke frukt, men det hender jeg smaker. Vannmelom elsket jeg tdligere, nå synes jeg den er alt for søt og greier nesten ikke smake på den en gang. Det samme gjelder mye annen frukt, tunga mi har rett og slett vent seg av med alt det søte. Jeg har alltid vært glad i sjokolade, men det har ikke vært så mye av det de to siste årene. Jeg unner meg Premium Dark med 86 % kakao innimellom, og synes faktisk den har blitt søt og god! Det er litt sukker i den, men jeg spiser ikke mer enn en bit om gangen, så det gir ikke utslag på blodsukkeret.

Jeg tenker at det beste er vel å prøve å venne kroppen av med smaken av det søte, men innimellom så må det være lov å spise en kake, sjoklade, eller kanskje litt frukt.

Det finnes mange naturlige erstatninger for sukker, men ikke alle er egnet for diabetikere. Derfor skirver jeg ikke her om honning, dadler, kokosblomstsukker etc da det vil påvirke blodsukkeret. Jeg ser også at mange oppskrifter inneholder disse erstatningene, men da er det å prøve seg frem med andre alternativer. Her er informasjon om de mest brukte. Du får tak på noen av de i dagligvare, men ellers har helsekost et bra utvalg.

Naturlige søtstoffer egnet for diabetikere:

Stevia er et naturlig søtningsmiddel som kan opptas i kroppen uten å omdannes til energi. Stevia er en plante som opprinnelig vokser vilt i Paraguay, men som i dag dyrkes mange streder i verden. Indianere i Sør-Amerika har brukt planten i flere hundre år og den anses som trygg å bruke.
Ett blad fra planten er tilstrekkelig til å dekke søtbehovet for de fleste. Bladene kan også trekkes i kokende vann i 10 minunnter før de siles fra, og vannet brukes som søtningsmiddel. Man får i dag kjøpt Stevia/steviosa som hvitt pulver, eller flytende. Ofte også med tilsatt smak som f.eks vanilje, eller appelsin. Det hvite pulveret kan brukes på samme måte som sukker.

Grønt steviapulver og tørkede blader er inntil 15 ganger søtere, og konsentrerte ekstrakter inntil 300 ganger søtere enn sukker. Steviosid har en mild, lakrisaktig smak, og en halv til en teskje av flytende stevia gir samme søthet som en kopp med hvitt sukker. Her gjelder det derfor å ikke ta for mye, da kan også smaken bli litt besk. Til forskjell fra andre naturlige søtstoffer er stevia uten nyttbar energi og fører ikke til økt blodsukker. Det fungerer heller ikke som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet. Stevia fungerer dårlig i gjærbakst, da gjær krever energi i form av sukker for å vokse, men det kan fint brukes i annet bakverk, da søstoffene ikke brytes ned ved oppvarming.
Stevia anses for å være et ideelt søtningsmiddel for personer som lider av diabetes, for lavt – og høyt blodtrykk, overvekt og kronisk soppinfeksjon. Enkelte kan reagere med litt løs mage av for mye stevia.

FOS: (FruktoOligoSakkarider) forekommer naturlig i noen kornslag og grønnsaker, særlig i jordskokker (inulin), løvetannrøtter og rosiner. Stoffene gir smaksløkene en påvirkning som minner om sukker, men molekylene er for store til å bli fordøyd i kroppen som vanlig sukker. Siden FOS ikke fordøyes, påvirker dette søtstoffet heller ikke blodsukkeret. FOS stimulerer veksten av snille tarmbakterier, i motsetning til sukker som er mat til de slemme tarmbakteriene. FOS er derfor gunstig for tarmen, men store doser kan gi løs mage og diaré, start derfor forsiktig og øk dosen gradvis. Gunstig om du vil søte te for eksempel, eller lage hjemmelaget sjokolade. Den kan også brukes til baking, men jeg har ikke selv erfaring med hvordan den virker.

Erytritol (Sukrin) er det søtstoffet jeg bruker mest av. Egner seg fint til både baking og til å søte desserter og annet hvor du trenger litt søt smak. Sukrin har de samme egenskapene som andre sukkeralkoholer, men tilfører kroppen så lite energi som 0,2 kcl/g. Det gjør at man vanskelig kan legge på seg av det, nesten uansett hvor mye man spiser. Det har nesten 60 – 80 % så sterk søtsmak som sukrose. Sukrin påvirker heller ikke blodsukkeret. I munnen smaker Erytritol nesten det samme som sukker, men kan for noen oppleves som en litt «kald» på smak. Det vil ikke påvirke magen og gi diaré, da molekylet er så lite at det lett absorberes over i tarmslimhinnen. Det transporteres inn i blodet, men siden det ikke kan brytes ned av våre ensymsystemer, oppfører erytritol sen annerledes enn andre sukkerarter i kroppen. I stedet for å ommdamers til fett, melkesyre eller å nedbrytes for å danne energi, blir over 90 % uendret skilt ut i urinen. Erytritol finnes naturlig i sopp, vannmelon, pærer og druer. Også i gjærede produkter som ost, vin, sake, øl og soyasaus. Erytritol brukes i alt fra sukkertøy, sjokolade, tyggegummi, yoghurt etc. etc. Det påvirker heller ikke tennene sånn som vanlig sukker gjør.

Tagatose finnes naturlig i små mengder i melk og melkeprodukter, frukt og kakao, men lages gjerne i en enzymatisk prosess som starter med med laktose (melkesukker) som hydrolyseres til glukose og galaktose, og som deretter videreomdannes til tagatose. Korea har godkjent tagatose som funksjonell mat med blodsukkerstabiliserende virkning, og Det europeiske matvaresikkerhetskontoret (EFSA) som ny mat og ny matvareingrediens. Tagatose fremmer fysiologisk de gode tarmbakteriene og hemmer skadelige bakterier. Det vil se at det i likhet med FOS fungerer prebiotisk.
Ca 15 – 20 % av tagatose tas opp i kroppen, og vil derfor ikke påvirke blodsukkeret noe særlig. Det vil heller ikke gi skader på tenner, eller forårsake vektøkning. Tagetose har en GI på ca 2 – 3 og minner svært mye om sukker med en søtningsgrad på 92 % og bare 32 % energi. Det blir brukt som søtning i blant annet sjokolader, men egner seg også til baking og desserter. Store mengder tagatose kan føre til løs mage, så det kan være lurt å starte litt forsiktig.

Disse er de mest brukte kunstige søtningsstoffene, og noe du bør du holde deg unna:

  • Acesuflam K
  • Alitam
  • Aspartam
  • Aspartam-acesulfamsalt
  • Cyklamat
  • Neotam
  • Sakkarin
  • Sukralose

Hvilke erfaringer har du med sukkererstatninger i matlagningen?

 

Kilde: Syk av sukker, frisk av fett

Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Jobber som ernæringsterapeut hos Senter for Livsstilsmedisin på Lysaker i Oslo: www.livsstilsmedisin.com

Siste kommentarer

SKRIV EN KOMMENTAR