Et svært høyt blodsukker som oppstår i løpet av timer eller dager, kan forårsake en akutt livstruende tilstand. Et moderat forhøyet blodsukker over lengre tid øker risikoen for komplikasjoner på lang sikt.
Denne artikkelen er en fortsettelse av mitt innlegg “3 gamle myter om diabetes” og fokuserer i første rekke på diabetes type 2. Men artikkelen er nok like aktuell for de med diabetes type 1 hvis man ønsker å redusere insulinbehovet.
Mennesker med diabetes type 2 blir ofte satt på medikamenter for å få blodsukkeret ned til et mer normalt nivå. Dette er en form for symptombehandling basert på en god tanke, men som kan gi et dårlig resultat på sikt.
I 2008 skrev New England Journal of Medicine om intensiv bruk av blodsukkersenkende medisiner, som var en fullstendig fiasko for å forebygge sykdom. Det var ikke det at blodsukkeret hos denne pasientgruppen ikke gikk ned, men det gjorde pasientene overvektige og de fikk høyere dødelighet.
ACCORD-studien (Action to Control Cardiovascular Risk in Diabetes) ble utført i 2008. Der fant man 22 prosent økt forekomst av dødsfall hos diabetespasienter som ble aggressivt behandlet for å normalisere blodsukkeret. Resultat har senere blitt at målene for hva som skal være «normalt» blodsukker hos en person med diabetes er høyere enn for friske individer.
Vi har gitt opp kampen med å redusere blodsukkeret til friske normale nivåer, da det har vist seg uheldig utfra et medisinsk ståsted. Spørsmålet er om det finnes en bedre måte uten bivirkninger?
Hvor kommer blodsukker (glukose) fra?
Karbohydrater (sukker og stivelse) er den viktigste mekanismen som hever blodsukkeret. For personer med diabetes er dette et problem grunnet manglende insulinrespons i kroppen.
Hvorfor man likevel anbefaler karbohydratrik mat til diabetikere er derfor en gåte, basert på all kjent kunnskap
Vi er avhengige av blodsukker for å overleve, og hjernen har et visst behov for glukose i døgnet. Før mente man dette behovet lå rundt 120 gram i døgnet, og det ble anbefalt som minste nivå av karbohydrater vi måtte spise gjennom dagen. Et godt eksempel på hvordan gamle myter fortsatt kan henge igjen.
I dag anslår man at hjernens behov ligger på rundt 30-40g glukose, men det er ikke nødvendig å ta det inn gjennom maten. Vi har et finstemt system for å ha optimalt blodsukker hele døgnet igjennom. Hvis du spiser lite karbohydrater vil leveren produserer den glukosen som skal til, og du ender gjerne opp med et blodsukker som ligger rundt +/- 4-5 mmol/L, hvis systemet fungerer som det skal.
Nivået holder seg stabilt gjennom døgnet uavhengig av måltider, når du ligger lavt på karbohydrater. Du kan imidlertid ha et blodsukkerproblem selv om du kutter ned på karbohydrater i kostholdet.
Grunnen er den andre måten vi får glukose på, via leveren. Her er det som sagt en finstemt balanse med et tilbakemeldingssystem fra cellene, som skal si fra til leveren når det er nok sukker i blodet. Dette er et system som også kan inkludere insulin for å fungere optimalt. Systemet kan miste følsomheten sin, slik at leveren produserer for mye sukker og blodsukkeret stiger uavhengig av kosthold og egentlig behov. Dette gjør blodsukkerstabilisering mer komplisert, til tross for at man gjør alt annet riktig.
Stress er en annen faktor som kan øke blodsukkeret, når økt kortisol stimulerer oss til action. Hvis du er mer nysgjerrig på den biten, minner jeg om praten Steinar og jeg hadde for en tid tilbake:
http://blog.diasensa.com/2015/12/13/en-prat-om-blodsukker-og-tankene-vare/
Hvor tar sukkeret veien?
Når glukosen forlater blodet blir det transportert til ett av to steder. Nye fettceller kan bli opprettet for å lagre sukkeret, noe som kan resultere i vektøkning og mulige problemer med hjerte- karsykdom. Eller sukkeret kan brukes i energiproduksjonen som skjer i mitokondriene, noe som høres mer fornuftig ut, men som gir en annen type problemer etter hvert.
Mitokondrier er cellene sine kraftverk. Der skjer nedbrytingen av fett eller glukose, som blir omsatt til energi vi kan bruke. Prosessen med nedbryting av fett er annerledes enn ved glukose, og vi kan sammenligne det med følgende metafor:
Hvor mye gnister som spruter ut fra et bål er avhengig av hva slags ved som brukes. Noen typer ved gir rolige flammer med lite gnistregn, annen type ved skaper et fyrverkeri av gnister. Disse gnistene kan skade brennbare materialer i nærheten, og ødelegge det som måtte antenne.
I kroppen vår skjer akkurat det samme. Det frigjøres oksidanter (reaktive oksygenmolekyler) i prosessen med å skape energi. Vi har bokstavelig talt vårt eget fyrverkeri inne i cellene våre! Dette fyrverkeriet kan skade cellemembraner!
Oksidantene kalles for frie radikaler når de er på frifot. Overskudd av frie radikaler gir oksidativt stress. Men kroppen i all sin visdom er konstruert for dette, og for å motvirke skade produserer vi noe som kalles anti-oksidanter i cellene våre (finnes også i en del matvarer). Et finurlig system som viser hvor godt vi egentlig er konstruert. Alt er designet for å opprettholde balanse så langt det er mulig!
Nå ble det kanskje vel mye biokjemi her, men poenget som skal komme er følgende:
Forbrenning av glukose skaper mer oksidativt stress enn forbrenning av fett!
Oksidativt stress gir skade på cellemembranene og øker graden av inflammasjon i kroppen. Det igjen kan øke risikoen for hjerte- karsykdom og en rekke andre tilstander. Det høye nivået av glukose i blodet som skal transporteres inn i cellene skaper nye problemer der de ankommer mitokondriene!
Derfor er medisinering for å bli kvitt et problem med høyt blodsukker ingen god løsning på sikt, når det skaper nye problemer andre steder! En bedre løsning er å se på hva som forårsaker problemet i utgangspunktet. Hva gir økt blodsukker og hvordan kan vi forhindre at det skjer med enkle kostholdsjusteringer?
Vi lever i en tid hvor vi kan ta kontroll over vår egen helse, gjøre vår egen forskning, finne smartere avgjørelser for oss selv og våre familier. Hvis vi forstår vitenskapen bak helsetilstanden vår, er det det beste stedet å begynne når vi leter etter den beste behandlingen.
Det kan ta 10-20 år (eller lengre!) før det blir konsensus om «ny» kunnskap innenfor helsevitenskap. Ingen med diabetes har tid til å vente på den endringen i fagmiljøene, når det handler om optimal helse for deg i dag.
Neste artikkel tar for seg de ulike hormonene som påvirker diabetes og blodsukker.
Referanser
http://circres.ahajournals.org/content/107/9/1058.full
http://www.fasebj.org/content/16/13/1738.full
http://www.fhi.no/tema/diabetes/blodsukker
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4818501/
http://www.marksdailyapple.com/how-much-glucose-does-your-brain-really-need/#axzz45oSKjxl7
http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa0802743#t=articleTop
https://www.accordtrial.org/public/index.cfm
