Lavkarbo gjør min diabetes enklere

Tidligere denne måneden skrev Dr. Erik Hexeberg, som også er leder for Kostrefrom for bedre helse, et innlegg i Dagens Medisin hvor han er kritisk til de kostholdsrådene som blir gitt til diabetikere. Jeg vil si at jeg er helt enig med Hexeberg og Kostreform. Selv har jeg levd på et ketogent kosthold de to årene jeg har hatt diabetes, det vil si minimalt med karbohydrater, moderat med proteiner og mye fett. Jeg har som jeg har skrevet tidligere aldri følinger og jeg gjør alle de tingene jeg gjorde tidligere uten å være redd for blodsukkeret mitt. Jeg trenger ikke ha med sukker i veska når jeg går lange fjellturer, fordi jeg vet blodsukkeret holder seg stabilt. Alle prøver hos legen er fine, jeg er slank og aktiv. Så lenge jeg gir kroppen min den energien den trenger, da mest gode fettkilder, trenger jeg ikke være bekymret for å gå tom. Nå vet jeg alle er forskjellige, men jeg hadde helt andre opplevelser før jeg gjorde drastiske endringer i mitt kosthold.

Jeg ser at sånne innlegg skaper engasjement, som er veldig bra, men også mye sinne. Er det fordi vi av helsepersonell får beskjed om at vi kan spise som ”normalt”? Og når noen sier noe annet så trigger det noe i oss? Eller at vi i mange år har hørt at fett er farlig at det skaper høyt kolesterol, og fare for hjerte- karsykdommer? Eller er det fordi vi ikke vil skille oss ut? Kanskje litt av alt?

Jeg er veldig åpen om min diabetes, og er aldri ”flau” om jeg må endre på menyen på en restaurant, eller alltid spørre hva som skal serveres om jeg blir invitert til middag. Alle skjønner at jeg må gjøre de endringene jeg gjør og det har aldri vært noe problem. Det jeg skulle ønske noen ganger var at lavkarbo også var tilgjengelig på alle hjørnene hvor det i dag serveres panini, pizza, boller og brus, men kanskje en dag…?

Jeg har opplevd noen ganger at folk synes synd på meg fordi jeg ikke kan spise som de gjør. Jeg tenker aldri sånn, jeg vil heller fokusere på all den gode maten jeg faktisk kan spise. Det kostholdet jeg har i dag er nok mye mer variert enn det jeg spiste tidligere. Blodsukkeret mitt er nok også mye mer stabilt enn før. Jeg kunne tidligere lett merke på kroppen når blodsukkeret stupte etter inntak av mye karbohydrater. Noe som kunne føre til både dårlig humør, kvalme og skjelvinger.

Jeg er glad for at jeg fremdeles kan lære noe nytt, og ønsker ny forskning og lærdom velkommen. Jeg tar det ikke personlig om noen sier jeg tar feil, da vil jeg heller prøve å forstå hva den andre mener før jeg gjør meg opp en egen mening.

Karbohydrater

At en med diabetes skal følge statens anbefalinger blir likevel feil i mitt hode. Hvis man vet hvordan kroppen fungerer, og hvordan ulik mat påvirker insulin og blodsukker skjønner man at det må bli problematisk. Det er veldig fint at det utvikles fine medisiner, men det betyr ikke at man ikke skal ta ansvar for egen helse. Mange som jobber innen helsevesenet har ikke lært så mye om hvordan kosthold påvirker kroppen vår, det blir derfor vanskelig for meg å lytte til deres råd. Noen er sikkert flinke til å telle karbohydrater og å regulere insulin etter det. Men for meg blir det å telle og veie mat bare ekstra styr. Jeg ser på mat som kos, som noe sosialt, og noe som skal holde kroppen og hodet friskt. Jeg vil derfor gjøre alt så enkelt som mulig, men igjen, vi er forskjellige. Så tror jeg også det har mye med innstillingen til det hele å gjøre. For meg er det helt naturlig at jeg må spise som jeg gjør. Jeg tenker som sagt aldri at det er et problem at jeg må endre på menyen, eller be om noe helt annet. Takke nei til dessert og sjokolade etc. Kroppen min håndterer ikke store mengder sukker/karbohydrater. Derfor sier jeg nei.

Statens anbefalinger

De statlige kostholdsrådene sier vi skal spise så mye som opp til 50 – 60 % av energien fra karbohydrater. Dette ble jeg fortalt av en sykepleier, at også gjelder for diabetikere. Hun hadde ikke mulighet til å anbefale noe annet enn statens anbefalinger. Hadde jeg spist så mye karbohydrater ville jeg nok hatt store problemer med å holde mitt blodsukker stabilt. Insulin er et viktig hormon i kroppen, og det er en veldig finjustert ”mekanisme” i bukspyttkjertelen som styrer utskillelsen av insulin til cellene i en frisk kropp. Leveren produserer glukose, også når du ikke spiser, sånn som når du sover for eksempel. Dette for at det til enhver tid skal være nok ”sukker” til hjernen din. Stresser du mye, sover lite, eller er syk vil dette også gi behov for mer insulin, da leveren må jobbe ekstra og produsere mer glukose. Når jeg injiserer insulin i fettcellene vil det gå en ca lik menge insulin ut i blodet gjennom hele døgnet (jeg tar kun langtidsvirkende insulin). Fordi det er så mange faktorer som vil kunne øke blodsukkeret vil det normalt være behov for ulik mengde insulin gjennom et helt døgn. Har du en frisk bukspyttkjertel vil ikke dette være noe problem, men for oss med diabetes kan det å holde blodsukkeret stabilt bli en utfordring. Å spise mindre karbohydrater vil gjøre det enklere.

Ikke nok erfaring

Jeg har også fått høre at jeg som har hatt diagnosen bare en kort tid ikke vet hva det handler om, og at fordi jeg fremdeles har noe egenproduksjon igjen er det mye lettere for meg. Mange sier også at jeg umulig kan ha type1 diabetes nettopp på grunn av egenproduksjon. De fleste med nyoppdaget type1 diabetes har noe egenproduksjon igjen, men leger er ikke så opptatt av å måle det da de vet den likevel vil forsvinne innen 1 – 3 år ca, etter en såkalt honeymoon. Nå er det lille jeg har av egenproduksjon ikke nok til at kroppen selv greier å bryte ned sukkeret til normale nivåer, jeg er derfor avhengig av å ta litt insulin hver dag. Det jeg håper på er at om jeg legger alle forhold til rette så vil jeg kanskje kunne opprettholde den insulinproduksjonen jeg har. Det er en av grunnene til at jeg er forsiktig med karbohydrater, og når man ikke får energi via karbohydrater må man spise mye fett. Høyt inntak av proteiner blir også omdannet til glukose i leveren, så jeg er også forsiktig med det.

Min helse er mitt ansvar, og jeg ønsker å leve et godt og langt liv, jeg har derfor tatt noen valg som gjør livet lettere for meg og min diabetes. Diabetesen må jeg leve med resten av livet, men jeg har valgt å snu sykdommen til noe positivt. Jeg synes det er spennende å se hva som påvirker kroppen, ikke bare av hva jeg spiser, men også det jeg tenker og føler. Alt påvirker mitt blodsukker, derfor må jeg være ekstra snill med meg selv. Det som er ”synd” er vel at man ofte må få seg en vekker før man tar tak og kjører livet inn på rett spor.. Selvfølgelig er det ikke alltid enkelt, men jeg gjør så godt jeg kan.

Fett

At fett er farlig har vi fått høre de siste 40 år, men er det riktig? Hva om den forskningen ikke stemmer? Hvorfor har diabetes type2, fedme og andre livsstilssykdommer økt så kraftig de siste 40 årene? Vi spiser ikke mye mer fett enn tidligere, kun 2 %, men inntak av karbohydrater har økt med opp til 30 %. Kan det ha en sammenheng? Stort sett alle lettprodukter er tilsatt sukker, noe som vil øke blodsukkeret og utskillelsen av insulin i blodet. Insulin er også et fettlagringshormon, så mye insulin i blodet kan gi overvekt, som igjen kan gi andre helseproblemer. Særlig kan mye bukfett skape komplikasjoner.

Det jeg tenker er at alle er forskjellige, vi opplever vår diabetesdiagnose ulikt, men vi kan alle lære av hverandre. Heldigvis går verden fremover på mange områder og det som var riktig i 2015 trenger ikke nødvendigvis stemme i 2016. Vi har aldri spist så mye karbohydrater som vi gjør i dag, vi har aldri vært så langt fra naturen og det som er naturlig. Kanskje vi skal se oss litt bakover, se på hvordan våre forfedre spiste. Da det som var økologisk var det naturlige, da også dyrene fikk ekte mat. Da innmat og fett var vanlig kost, og mengden sukker var moderat. Da vi spiste mat i sesong, og ikke fikk alt fraktet med båt fra den andre siden av kloden. Da vi tilførte kroppen det den trengte fordi vi visste ut fra de som hadde levd før oss at det var det som fungerte. Nå var det kanskje noen som da ikke hadde nok mat og ble syke på grunn av det, men jeg tror ikke det var mange som ble syke fordi de hadde for mye tilgang på mat.

Tenk på hva som er naturlig for kroppen, spis mat som får deg til å føle deg vel. Kjenn etter hvordan du har det, bare ved å bli bevisst kan man oppnå store helsefordeler. Mat som passer for meg trenger ikke være optimalt for deg, men det er det bare du som kan føle på. Mat skal gi oss energi, få oss til å sove godt, holde humøret stabilt og immunforsvaret sterkt.

Noe av maten jeg spiser deler jeg på Instagram
Hva gjør ditt blodsukker enklere å kontrollere?

Sharing is caring!