Kostholdsråd – hvem skal vi stole på?

I den siste tiden har det blitt skrevet mye om kosthold og hva som er riktig råd å gi. Kostreform kom tidligere i januar ut med sine anbefalinger fordi de mener statens ernæringsråd skaper uhelse i befolkningen. Som forbruker er det nok ikke så lett å vite hva man skal tro, den ene dagen er fett farlig, den neste er det motsatt. Margarin skulle være bedre enn smør, og planteoljer inneholdt riktig fett som skulle være bra for deg. Lettprodukter reklameres det for over alt. Poteten er heller ikke sunn lenger… Hvem skal vi stole på?

Jeg liker å ikke komplisere ting, dette gjelder også mat og kosthold. Hvis vi ser bakover i tid så er det i mitt hode ikke så vanskelig å vite hvem jeg skal stole mest på.

En forenklet evolusjonshistorie:

Mennesket som rase (arten Homo) har vært på denne kloden i ca 4 millioner år. Vi har det meste av denne tiden livnært oss på det naturen har å by på. For ca ca 2,5 millioner år siden begynte vi å bruke redskaper for å jakte med. Den perioden fra vi startet med redskaper og frem til vi begynte å dyrke jorda kaller vi steinalderen, eller paleolitikum. Når vi snakker om steinalderkosthold eller paleo, er det mat som er tilnærmet det de spiste i denne tidsperioden vi sikter til. Det vil si, kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, bær og nøtter. De jaktet, fisket og sanket og levde i pakt med naturen uten særlig annet stress enn rundt det å skaffe mat. Analyser av forhistoriske boplasser viser at ca 50 – 60 % av kostholdet var animalsk. Dyrene de spiste hadde også spist hva naturen hadde å by på, noe som igjen ga næringsrikt kjøtt. Det var hovedsakelig innmat og de fete kjøttstykkene som ble spist først. Disse inneholder mer næringsstoffer enn f.eks en mager biff. De pustet inn ren luft uten kjemikalier og giftstoffer, den vegetabilske maten var ren og vokste i næringsrik jord slik at den inneholdt de vitaminene og mineralene de trengte for å holde seg friske. Ingen hadde tuklet med jorda, eller sprøytet plantene og vannet var rent. Jeg tror nok heller ikke at noen var allergiske mot naturen, slik mange er i dag. Livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og kar osv var fraværende. Vi vet at de som levde på denne tiden i snitt hadde en mye lavere levealder enn vi har i dag, men det var nok ikke maten som tok livet av dem. Den vanligste dødsårsaken var infeksjoner og betennelser som kunne oppstå ved blant annet sår som ble betent etc. Når man jaktet kunne ulykker lett skje, og de hadde lite, eller ingen av de hjelpemidlene og kunnskapen vi har i dag rundt medisiner.

For ca 10 000 år siden begynte vi å dyrke korn og holde husdyr. Korn ga mat til flere mennesker på en gang og vi kunne bo tettere. De korntypene som ble dyrket var veldig forskjellig fra de som vi dyrker i dag. De inneholdt mye mindre gluten blant annet. Først for 4000 år siden kom jordbruket til Norden, først til Sverige så til Danmark og Norge.

Vi mennesker har gener som er utviklet til å spise den maten som ble spist før vi startet med jordbruk. Det har rett og slett gått for kort tid til at vi har rukket å tilpasse oss den maten i vi i dag spiser. Vestlige sykdommer finnes ikke i befolkninger som i dag lever i pakt med naturen, det er først når de introduseres for sukker, melk og korn de utvikler sykdommer som kreft, tannråte, overvekt, diabetes etc.

En annen ting er måten vi i dag behandler og bearbeider maten på. Tidligere ble for eksempel melken syrnet før vi drakk den. Denne melken inneholdt gode bakterier som magen trenger for å fungere optimalt, den gjorde mindre skade i tarmen og var et helt annet produkt enn den melken som i dag kjøpes på kartong. Kornet de brukte inneholdt mindre gluten/gliadin og var malt på en mer skånsom måte. I tillegg bakte de blant annet med surdeig som igjen skaper litt mindre trøbbel i tarmen. Før strøm og kjøleskap måtte de ty til andre konserveringsmidler enn i dag, og fermentering av mat var vanlig. Denne måten å behandle maten på bevarer vitaminene og mineralene og gir mer næring til kroppen. I tillegg blir tarmen glad.

Når vi tenker på alle bearbeidede produkter vi får kjøpt i butikken i dag, er det i mitt hode ikke så rart at halve befolkningen hangler. Vi har i mange innlegg skrevet hvor viktig det er å spise ren mat, mat uten innholdsfortegnelse og så godt som mulig styre unna korn og melk, særlig lettprodukter. I tillegg er det mange skjulte sukkerbomber rundt om. Juice inneholder like mye sukker som brus. Lettprodukter er ofte tilsatt mye sukker, det meste av yoghurten er full av sukker. Sjekk innholdsfortegnelsen, helst bør ikke karbohydrater (les sukker) være mer enn 5 g pr 100 g.

Korn blir til sukker før det havner i magen, og vil påvirke blodsukkeret ditt. I tillegg kan det skape problemer i tarmen din som igjen kan føre til en rekke helseproblemer. Selv har jeg valgt å holde meg unna belgfrukter også, de inneholder mye karbohydrater og jeg merket i tillegg at magen ikke ble så veldig glad når jeg spiste det. Det er umulig å opprettholde et stabilt blodsukker med mye karbohydrater i kosten, også om du ikke har diabetes, du vil oppleve store svingninger og det kan for en diabetiker være vanskelig å vite hvor mye insulin man trenger. Vi har tidligere skrevet at insulin som i tillegg til å være et viktig hormon i kroppen, også er et fettlagringshormon. Dette betyr at jo mer insulin du har i blodet, jo mer fett vil kroppen din lagre.

Som type 1 diabetiker er man, uten egenproduksjon av insulin, avhengig av å tilføre dette kunstig, men ved å redusere inntaket av karbohydrater og spise mer fett vil man trenge mye mindre insulin. I tillegg vil du oppleve at blodsukkeret blir mye mer stabilt. Du vil også oppleve bedre vektkontroll, sterkere immunforsvar og mer energi. Vi mener at å anbefale 50 – 60 % av energien gjennom karbohydrater fra korn, pasta, ris og sukker er alt for mye og vil, om man har diabetes eller ikke, til slutt skape helseproblemer for veldig mange. I tillegg er det å bytte ut smør og animalsk fett med planteoljer ugunstig for fettsyrebalansen i kroppen. Lettprodukter er ofte tilsatt sukker og bør unngås.

Det kan for mange være vanskelig å legge om kostholdet sitt, men ta ett skritt av gangen, tenk på hvilken mat som er best for deg og din familie. Hva er det maten du spiser skal gjøre for deg? Hvorfor spiser du det du spiser? Hva er det som er viktig for at du skal føle deg bra? Særlig trenger barn gode fettkilder og næringsrik mat. De vokser og legger nå grunnlaget for resten av livet.

Vi er derfor enige med Kostreform sine anbefalinger om å øke mengden mettet fett, redusere sukker- og karbohydrater, og være forsiktig med korn- og meieriprodukter. Dette passer mer til det vi er skapt for å spise. Vi er alle forskjellige og vi tåler nok sikkert ulike mengder karbohydrater, men å spise masse karbohydrater og stivelse til hvert måltid er det ingen som trenger. Som diabetiker tåler ikke kroppen din karbohydrater og man skal derfor være ekstra oppmerksom. Å behandle denne tilstanden bare med insulin skaper ikke en god helse, tvert i mot.

Vi hjelper deg gjerne om du synes det er vanskelig å komme i gang, eller om du lurer på noe rundt det å spise bedre.

Sharing is caring!