Lavkarbo på restaurant – hvilke utfordringer møter du?

Før jeg fikk diabetes var alt mye lettere når jeg skulle spise ute. Jeg spiste ikke mye brødmat da heller, men jeg kunne spise poteter, rotgrønnsaker og den sausen som ble servert til. Nå når jeg har fjernet en god del matvaregrupper fra kostholdet mitt, sånn som meieriprodukter, kornprodukter og belgfrukter samtidig som jeg er veldig forsiktig med rotgrønnsaker, kan det by på litt utfordringer når jeg skal bestille fra menyen.

Det er ikke noe problem å få de til å ta bort poteten, eller å ikke spise brødet, problemet er at jeg sjelden blir mett. Karbohydrater er en stor energikilde, det er billig mat og det metter godt. Tar du dette bort fra tallerkenen må det erstattes med noe annet om du skal bli mett på og da er det fett som gjelder. Det er utrolig sjelden jeg får erstatninger når noe tas bort, som regel blir det litt ekstra salat, eller litt ekstra grønnsaker. Å bare spise proteiner, som fisk, kjøtt eller kylling med litt grønnsaker/salat til metter veldig lite. Mye proteiner får dessuten blodsukkeret opp og ekstra grønnsaker fyller bare opp magesekken en liten stund og gir ingen varig metthetsfølelse.

For en stund siden var jeg ute å spiste med familien i Trøndelag. Jeg hadde sagt fra til restauranten på forhånd om at jeg ikke kunne spise sukker og stivelse, slik at de hadde laget noe annet til meg. Jeg spiste tre retter, hvor forretten var rå fisk med litt grønnsaker, hovedretten mer fisk med mer grønnsaker, og desserten var en melkebasert is med bær (dette var før jeg kuttet ut meieriprodukter). De andre hadde fått brød til forretten, og poteter til hovedretten, de hadde også en annen dessert. Da vi gikk fra restauranten var jeg fremdeles sulten og måtte spise noen BabyBel og nøtter som jeg heldigvis hadde i vesken. Maten var god, men man blir ikke mett av proteiner og grønnsaker om det ikke er tilsatt fett. Det er også kjedelig å bruke så mye penger på mat når man ikke en gang føler seg mett etterpå. Dette var ikke noe unikt tilfelle, stort sett er det ofte slik at jeg fremdeles føler meg sulten når jeg går fra restauranten.

Mat –  ikke bare noe som skal se flott ut og smake godt

Den danske Michelin-kokken, Thomas Rode Andersen, mener norske kokker glemmer å se at mat faktisk skal være optimal næring for kroppen – ikke bare noe som ser flott ut og smaker godt.

Jeg tror ikke kokken tenker over at når du tar bort karbohydratene må det erstattes med fett for at man skal føle seg mett, og jeg er sikker på at alle kokker vil du skal gå mett ut av restaurantbesøket deres, hvis ikke er det ikke sikkert du kommer tilbake….

Det er også en utfordring å vite hvor man skal gå, og etter å ha lest en del menyer blir du veldig klar over hvor mye sukker og stivelse maten faktisk inneholder. Sauser er stort sett alltid tilsatt mel og også ofte sukker. Alt som er panert inneholder mel, og tilbehør er stort sett alltid poteter, pasta eller brød.

Hva skal man velge?

Jeg ender ofte opp med å kjøre det jeg vet funker, steder jeg vet jeg kan spise meg mett, eller velge noe enkelt fra menyen. Entrecote og béarnaisesaus går alltid bra. Kjøttet har en del fett i seg, og sausen masse, med en salat til da så holder man seg mett lenge. Lam inneholder også mye fett, og om jeg finner økologisk laks (litt bedre enn vanlig oppdrettslaks) så velger jeg det. Be om litt ekstra smør, eller en fet dressing. Majones går også fint.
Tapas kan være bra, da har man litt forskjellig å velge mellom.

I det siste har jeg har blitt mye flinkere til å ”endre på menyen”. Forklarer du hvorfor du ikke kan spise det de har er de stort sett veldig behjelpelige. Har du lyst på en burger er det bare å be om uten brød, en fet dressing du tåler, salat og om mulig et speilegg for å få litt mer mat. Kanskje må du betale litt ekstra, men du blir hvertfall mett. Spiser du lunsj ute kan du for eksempel kombinere to små retter, da blir det mindre karbohydrater og mer mat. Ofte blir det ikke så mye igjen på tallerkenen når brødet fjernes, og stort sett er det kun ”pålegg” som ligger oppå brødet. Eggerøre og røkelaks er godt, og med litt ekstra spekemat, og- eller oliven blir det litt mer mat. Spør pent når du bestiller så lager de det du vil ha.

Jeg har også blitt mye mer bevisst på hvor jeg kan gå, og har plukket meg ut noen faste restauranter som jeg vet fungerer, men jeg må innrømme at det ikke er samme stasen å spise ute som før, og vanskeligst er det med lunsj. Skal jeg møte noen til lunsj i arbeidstiden og tiden er litt knapp, sørger jeg for at jeg i tillegg har med meg mat som jeg enten kan spise før eller etterpå fordi det blir alltid for lite mat. Jeg tenkte ikke over det tidligere, men folk flest spiser utrolig lite fett og veldig mye karbohydrater. En vanlig lunsj ute er ofte en enkel salat med brød til. Kanskje er det tilsatt noen kyllingbiter, eller reker og muligens litt bønner, ellers er det veldig mye brødmat i form av bagetter, sandwicher og annet påsmurt. Jeg spiste også slik tidligere, og skjønner godt nå hvorfor blodsukkeret svingte som det gjorde. Fordi kroppen fungerer så mye bedre uten de matvaregruppene jeg har fjernet, er jeg veldig striks med kostholdet mitt. Dette også fordi jeg vil unngå å tilføre kroppen ekstra insulin bare fordi jeg skal ”skeie ut” innimellom. Kroppen min tåler ikke karbohydrater, og jeg må derfor holde meg unna. I tillegg føler jeg veldig ubehag av både brød og melk.

Hvordan håndterer du det å spise ute? Har du noen tips du vil dele med oss andre så setter vi stor pris på det!

Sharing is caring!