Insulinfri har veldig stor tro på at den beste måten å regulere diabetes på er gjennom kosthold og fysisk aktivitet. Spesielt er det viktig hva du spiser. Vi er ikke enige i alle rådene som blir gitt til diabetikere gjennom helsepersonell. Vi kan ikke forstå hvorfor et fettfattig kosthold skal være gunstig om du har diabetes. Når fettet tas ut av kostholdet må man erstatte det med karbohydrater. Karbohydrater er det vi diabetikere tåler minst! Karbohydrater vil øke blodsukkeret og kreve mer insulin i blodet, noe som igjen fører til blant annet overvekt. I tillegg kan det være vanskelig å opprettholde et stabilt blodsukker om man spiser mye karbohydrater.
Selv la jeg om til et lavkarbokosthold ganske raskt etter at jeg fikk min diabetesdiagnose. Mitt blodsukker måler aldri under 4 og aldri noe særlig over 8. Dette er fordi jeg har innført mye sunne fettkilder i kostholdet mitt, samtidig som jeg holder meg unna mat som jeg vet vil få blodsukkeret mitt til å stige.
Dette er supermat, men ligg unna potetene 🙂
Riktig mat
Jeg fikk utdelt brosjyrer på sykehuset som informerte meg om ”riktig mat”. Det ble oppfordret til lite fett, fiberrik kost og såkalte langsomme karbohydrater som f.eks grove kornsorter. Den grove brødskiven vil uansett omdannes til glukose (les sukker) når den kommer ned i tarmen din og den vil påvirke blodsukkeret ditt. Hvorfor blir vi anbefalt å spise det vi tåler minst? Jo, fordi noen mener det er farlig å spise fett. Jeg vil påstå at karbohydrater er mye farligere enn fett, spesielt når du er diabetiker.
Diabetikere har dårlig eller ingen insulinproduksjon, og vil dermed tåle mindre karbohydrater enn en som ikke har fått denne diagnosen. Derfor er det en del matvaregrupper vi bør være ekstra forsiktige med:
Karbohydrater:
Kan deles opp i tre typer; sukker, stivelse og kostfibre. Ingen av disse er noe vi trenger å spise.
Sukker:
Den typen sukker som får blodsukkeret til å stige kalles glukose. Frukt inneholder omtrent like mye fruktose som glukose, og dermed vil også blodsukkeret stige. For en diabetiker er grønnsaker og bær et mye bedre alternativ. Fruktosen lagres i tillegg som fett i leveren og for mye kan føre til overvekt. Det er derfor ikke alltid riktig at frukt er så sunt. Den inneholder heller ikke så mye vitaminer og mineraler lenger, særlig den frukten som kommer langveis fra og som har blitt modnet uten å se så mye sollys.
Stivelse:
Finnes i kornprodukter som brød og pasta samt ris, poteter og rotgrønnsaker. Altså i den maten vi pleier å spise ved siden av den andre maten. Stivelse smaker ikke søtt og få tenker på det som sukker, men allerede i munnen begynner stivelsen og deles opp i sukkermolekyler. Du vil kjenne det om du tygger ekstra lenge. Når sukkerkjedene (for det er det de kalles) kommer videre ned i kroppen går glukosemolekylene fra hverandre, og blodsukkerstigningen er et faktum. Egentlig ganske skuffende når det du spiser ikke smaker søtt i det hele tatt.
Fibre:
Kostfibre hører til familien karbohydrater og er en form for karbohydrater som kroppen ikke kan bryte ned i det vanlige fordøyelsessystemet. De eneste som kan nyttiggjøre seg fibrene, er tarmbakteriene. En vanlig effekt av fiberinntak er oppblåsthet som følge av tarmgass. Mest irriterende er fibrene fra korn, mens løselige fibre som finnes i frukt er ofte mer skånsomme mot magen og tarmene.
Protein:
Man skal også være klar over at om man spiser mer protein enn kroppen trenger, omdannes overskuddet til glukose som igjen fører til at blodsukkeret stiger. Dette merker jeg godt om jeg spiser middag ute og hvor det sjelden er mye fett i måltidet. Blodsukker blir høyere enn normalt og metthetsfølelsen varer sjelden lenge.
Mange har hørt at hjernen faktisk trenger sukker/glukose for å kunne fungere. Det er riktig at visse deler av hjernen trenger glukose, men kroppen er så viselig innrettet at den kan danne den glukosen den trenger av både fett og protein.
Kilde: Lars-Erik Litsfeldt; “Diabetes – Nei Takk”
Å spise det kroppen kan håndtere
Jeg tenker at min kropp ikke tåler noe særlig karbohydrater, og derfor har jeg funnet frem til et kosthold som kroppen min kan håndtere uten særlig bruk av medisiner. Jeg har fremdeles noe egenproduksjon av insulin og med det kostholdet jeg i dag spiser klarer kroppen min å håndtere blodsukkerstigningene etter hvert måltid. Det er selvfølgelig flere ting som kan ha innvirkning på blodsukkeret utover mat, men jeg mener grunnlaget for god blodsukkerkontroll ligger i nettopp det vi putter i munnen. Hadde jeg hatt en allergi hadde jeg selvfølgelig ikke spist den maten jeg var allergisk mot.
Det virker noen ganger som om det er ekstra synd på diabetikere, og selvfølgelig må vi få lov til å spise som alle andre. Det er bare å ta litt ekstra insulin først. Noen takler denne balansen fint, men det er mange som ikke gjør det. Mange gjør også akkurat som de har fått beskjed om av helsepersonell og likevel blir de mer overvektig og har problemer med å stabilisere blodsukkeret. Som diabetiker er du helt nødt til å ta andre avgjørelser når det gjelder mat enn det mange andre gjør. Det handler hele veien om å holde blodsukkeret stabilt, og den beste måten å stabilisere blodsukkeret på er ved å redusere karbohydratinntaket, spise moderat med proteiner og mye fett. De karbohydratene jeg spiser er gjennom masse grønnsaker, nøtter, frø og bær. Gode fettkilder har vi skrevet mye om tidligere, proteinkilder som fisk, kjøtt og kylling bør være rene og ubearbeidet.
Høyt/lavt blodsukker
Diabetesforbundet skriver på sine sider dette om hvorfor man kan få høyt/lavt blodsukker. At det kan skyldes den type mat du har spist blir ikke nevnt.
Høyt blodsukker
Når blodsukkeret blir for høyt hos personer med diabetes, kan det skyldes at de har glemt å ta insulin eller tabletter, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av sykdom, feber, skade eller stress. Blodsukkeret hos dem som ikke har diabetes ligger stort sett mellom 4 og 8 mmol/liter. Ved diabetes regner man med at kontrollen er svært god hvis fastende blodsukker er mellom 4 og 7, og det sjelden er over 12.
Lavt blodsukker
Hos personer som ikke har diabetes er blodsukkeret meget sjelden under 4 mmol/l. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l kalles lavt blodsukker, eller hypoglykemi. Symptomene eller plagene personer med diabetes får når blodsukkeret blir lavt, kalles føling. Føling kan skyldes at man har tatt for mye insulin eller tabletter, spist for lite, gjort for store fysiske anstrengelser, vært utsatt for kraftig stress eller drukket mye alkohol. Men det er ikke alltid like lett å forklare hvorfor blodsukkeret har blitt lavt.
Helt til slutt
Til slutt, et stabilt blodsukker er alfa omega for en god helse, og gjelder ikke bare for diabetikere. Er blodsukkeret stabilt vil man blant annet oppleve en optimal hjernefunksjon, stabilt humør, ingen søthunger, bedre immunforsvar, vektkontroll, hormoner i balanse, bedre konsentrasjon og høyere prestasjoner både fysisk og psykisk.
3 Comments
Tusen takk for masse god informasjon;-)
[…] brød blir servert til nesten alle måltid. Både sukker og korn har som vi har skrevet tidligere samme virkning i kroppen. Vi har det ofte travelt når vi spiser, maten tygges dårlig og vi skyller gjerne ned […]