Vi blir sykere og mer overvektig

En ny banebrytende internasjonal helsestudie viser at Norge, så vel som andre vestlige land, har en sterk økning i livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karlidelser, diabetes type 2 og kreft. Høyt blodtrykk, inaktivitet og for stort inntak av sukker og fett er de fremste risikofaktorene, i tillegg øker forekomsten av overvekt og fedme i alle aldersgrupper. Omtrent 15 prosent av norske førtiåringer er fete, det vil si at de har en KMI/kroppsmasseindeks på over 30. KMI = vekt / høyde. Det er dobbelt så mange som for tjue år siden. Økningen i andelen overvektige (KMI over 25) og fete i befolkningen ser ut til å ha akselerert de siste ti årene.

Noe i mitt hode sier at det MÅ være noe som er galt. Det kan ikke være riktig det vi gjør.

pyramide

De statlige rådene

Skal man spise riktig ifølge de statlige rådene skal man spise 50-60 prosent av energien som karbohydrater og unngå fett så godt man kan. Dette fordi man tidligere mistenkte at det var en sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom.

En annen begrunnelse for å anbefale lite fett og mye karbohydrater, var at man trodde man ble fet av å spise fett, og at en ikke la på seg av å spise karbohydrater. Det offisielle ernæringsmiljøet var helt frem til omkring år 2000 overbevist om at inntak av mye karbohydrater ikke ville resultere i fedme. I dag vet vi bedre: Leverens og fettcellenes «de novo lipogenese» sørger for at overskudd av karbohydrater blir omdannet til fett. Insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen skyldes i all hovedsak inntak av karbohydrater. Insulin virker ikke bare på blodsukkeret, men stimulerer også til fettlagring. Et høyt insulinnivå gjør at vi legger på oss og har problemer med å gå ned i vekt. Så hvorfor skal vi da spise mye karbohydrater?

Statens ernæringsråd har stort sett gitt de samme rådene over mange år uten at det har forbedret helsen til så veldig mange. Kanskje snarere tvert i mot?

Hvor mye karbohydrater trenger vi?

Karbohydrater er verdens største energikilde og finnes i korn, mais, hirse, potet, frukt, melk og hvitt sukker. I Norge kommer så mye som ca 50% av det totale energiinntaket fra ulike karbohydrater, av dette er raffinert sukker ca. 13%.

Menneske kan i prinsippet klare seg uten mat i flere uker, og kan selv omdanne karbohydrater av proteiner, og en liten del fra glyseroldelen i fett. Men det er selvfølgelig fornuftig å spise noe karbohydrater hver dag. Spørsmålet er om vi trenger så mye som vi er anbefalt å spise? Deler av hjernen, nervene og de røde blodcellene bruker bare glukose som brennstoff, og den mengden karbohydrater som trengs til det bør man nok spise hver dag. I tradisjonell litteratur oppgis ofte en nedre grense for daglig inntak på 125 gram for en frisk voksen person. Noen forskere har regnet ut det reelle behovet til å ligge rundt 40-50 gram/dag
.

lchf

Lavkarbokosthold

Flere kostholdsveiledere anbefaler nå heldigvis et lavkarbo kosthold både i forbindelse med å forebygge helse, behandling av sykdom og slanking. Lavkarbo betyr at man spiser lite raske karbohydrater som mel, sukker, poteter og ris. Man velger heller mer av kjøtt, fisk, egg, grønnsaker og sunt fett som oljer av oliven, kokos, rasp, og linfrø. I tillegg spiser man ekte smør, rømme og fløte. Dette var mat mine besteforeldre spiste, det var også dette jeg spise da jeg vokste opp på 70-tallet og alle var slanke. Den ene jenta i klassen som vi kalte tjukk, hadde nok i dag vært helt normal. Det var heller ingen som hadde allergier og astma. Vi spiste alle et normalt kosthold med passe mengder karbohydrater, mye fett og absolutt ingen lettprodukter. Vi fikk stort sett alle de vitaminene og mineralene vi skulle gjennom kosten.

Etter at jeg fikk påvist diabetes har jeg erfart hvor viktig det er med et riktig kosthold. Jeg har blitt mye flinkere til å kjenne etter hvordan kroppen reagerer på det jeg spiser. Jeg tror mange er så vant med å gå rundt å ha ubehag at de tror det er sånn det skal være. Det er ikke normalt å føle seg oppblåst og tung etter et måltid. Maten du spiser skal gi deg energi, og den skal få deg til å føle deg vel lenge. Spiser du mye karbohydrater stiger blodsukkeret raskt og vil etter kort tid stupe igjen med den følgen at man føler seg slapp og trøtt.

Når man spiser lite karbohydrater holder blodsukkeret seg stabilt og man føler man har mer energi. Et stabilt blodsukker er viktig for en god helse, også om du ikke har diabetes. Det er flere eksempler på at folk har fått en mye bedre helse ved å kutte ned på raske karbohydrater. Dr. Sofie Hexeberg forteller flere pasienthistorier i sin bok ”Bekreftelsen

God helse med riktig kosthold

Det finnes andre muligheter enn de som blir fortalt av en del leger og annet helsepersonell. Vi fikk kunstig insulin først i 1921, men mange kunne før det leve fint med sin diabetes (type 2) i mange år så lenge man spiste riktig. Det vil si mye fett, moderat med proteiner og minimalt med karbohydrater. Etter at vi fikk hurtigvirkende insulin kan diabetikere i prinsippet spise akkurat det de vil om de bare regulerer insulindosen riktig, det var det jeg fikk beskjed om på sykehuset. Det betyr likevel ikke at det er det man bør gjøre.

En del leger og sykepleiere kan lite om kosthold og om hvordan maten vi spiser påvirker kroppen vår. De følger derfor stort sett statens ernæringsråd. De kan ikke anbefale deg å spise mer fett og minimalt med karbohydrater for det strider i mot det staten har sagt er sunn og riktig mat. I vårt naboland Sverige har de kommet litt lenger i kostholdsdebatten enn her i Norge, og for de som er interessert anbefaler jeg å ta en titt innom kostdoktorn.se. Jeg er sikker på at Norge vil komme etter en dag, men vet ikke helt når. Imens får vi gjøre egen research og prøve å hjelpe hverandre så godt vi kan.

Vi ønsker å formidle at du ved å gjøre endringer i ditt kosthold kan forbedre din diabetes slik at du kan leve et godt liv uten å være redd for blodsukkerfall som igjen kan føre til ubehagelige følinger.

Det er likevel opp til hver enkelt hvordan man ønsker å leve, men jeg vet at hadde jeg fulgt de rådene jeg fikk av helsepersonell da jeg ble lagt inn på sykehuset hadde jeg nok ikke vært så frisk og trygg som jeg er i dag.

 fast food

 

 

 

Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Jobber som ernæringsterapeut hos Senter for Livsstilsmedisin på Lysaker i Oslo: www.livsstilsmedisin.com

Ingen kommentarer

SKRIV EN KOMMENTAR