Hvorfor vi mener det er håp for type 1 diabetikere

Denne uken ble innlegget om Nina sin historie delt på Lev med diabetes sin hjemmeside. I forbindelse med denne artikkelen så dukket det opp en del kommentarer om diabetes type 1 og at dette ikke er en sykdom man kan bli frisk av. Slike kommentarer kommer det noen av på bloggen også, og i den sammenheng ønsker jeg å gå gjennom nyere og eldre forskning for å belyse hva vi vet om sykdommen. Hva som kan være faktorer til at noen får den og hva man kan gjøre for å bli frisk(ere). Det er egentlig dette som er kjernen ved denne bloggen – vi mener at alle diabetikere bør ha muligheten til å bli friskere. Det gir ikke mening at man ut av det blå skal få en sykdom som følger en hele livet, og vi som skriver på denne bloggen ønsker ikke å slå oss til ro med det. Vi ønsker å finne svar og ønsker å prøve ut nye naturlige metoder for å forstå kroppen vår bedre og hvordan vi og andre diabetikere kan få en bedre hverdag. Flere og flere får dessverre diabetes, så noe gjøres tydeligvis feil. Vårt høyeste ønske er å hjelpe til å snu denne trenden slik at vi kanskje i fremtiden slipper denne sykdommen.

Dagens råd

“Problemet” slik vi ser det er at type 1 diabetikere i stor grad blir fortalt at de kan leve som før, bare man regulerer blodsukkeret med insulin. Jeg føler dette skaper et problem fordi man blir stående på stedet hvil ved ikke å undersøke hva som gjorde en syk i første omgang, og hvordan skal man da komme nærmere en løsning? Hvis man derimot tar som utgangspunkt at noe trigget sykdommen, så kan man begynne å se etter hva dette noe er. Og det er dette Nina og jeg prøver å forstå og finne ut av, og deler på denne bloggen i håp om å gi inspirasjon til andre som selv vil gjøre noe med sykdommen.

Hva er diabetes type 1?

Definisjonen på diabetes type 1 er at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Dette gjør at man som type 1 diabetiker med disse cellene ødelagt blir avhengig av å få insulin tilført kroppen. Men som det også står på Diabetesforbundet sin hjemmeside om sykdommen, så vet man ikke grunnen til at kroppen sitt eget immunforsvar oppfatter beta-cellene som fremmedelementer og ødelegger dem.

Hvorfor får vi diabetes type 1?

Så med andre ord så finnes det ikke noe godt svar på hvorfor man får sykdommen, og det blir til at man gjerne definerer sykdommen som “uflaks” og blir bedt om å leve med den så godt som mulig. Men det er dette tankesettet vi ønsker å utfordre litt, for det gjøres interessant forskning innenfor autoimmune sykdommer, og man ser at det er noen fellesnevnere som dukker opp.

Så hva har vi funnet ut så langt? Jo, sykdommen virker å være knyttet til immunforsvaret ditt og dette igjen leder oss til tarmen som har en sentral rolle for ditt immunforsvar. Faktisk ligger ca 75 % av ditt immunforsvar i tarmene, så det kan være en idé og ta godt vare på.

Tarmen

Tarmen har som sin viktigste oppgave å fordøye maten du spiser samt forsyne kroppen med næringsstoffer. Men er det noe i veien i tarmene kan dette få følger for helsen din. Man knytter nå tarmhelsen din opp mot sykdommer som ME, fedme, autisme og diabetes. Og siden vårt fokus er på diabetes, så er det verdt å nevne at hos diabetikere er det vist at cøliaki er ti ganger mer vanlig hos personer med diabetes enn andre. Det er derfor nærliggende og tro at vi som har diabetes har en dårlig tarmhelse.

Så hva er det som gjør at tarmhelsen din blir så dårlig at det slår ut i en eller annen sykdom? Forklaringen ser ut til å ligge i at det noen typer mat som kroppen liker mindre enn andre.

Korn og belgfrukter

Gluten er en av faktorene som har vist seg å fungere dårlig for tarmen vår, og særlig hos oss nordboere som ikke har hatt korn i kosten vår i så altfor lang tid (ca siste 5000 år som er veldig kort når man ser på hvor gamle vi mennesker som rase er). Jeg har tidligere skrevet om gluten og hvorfor diabetikere ikke bør spise mat med dette, men jeg vil også legge til at det er andre faktorer ved både korn og belgfrukter som gjør at man bør holde seg unna om man ønsker en bedre helse. Hovedproblemet er nemlig at det er proteiner i disse matvarene som ligner mye på kroppens egne proteiner. Dette betyr at når disse proteinene ved en feil kommer inn i kroppen så går ikke immunforsvaret bare til angrep på disse uvedkommende proteinene, men også på kroppen sine egne som ligner. Med andre ord får vi effekten som er beskrevet i definisjonen av type 1 diabetes. Du kan lese mer om korn og dens effekt på kroppen i denne artikkelen om god helse gjennom å kutte ut korn av Pål Jåbekk.

Det første man må gjøre om man er diagnostisert med en autoimmun sykdom (for eksempel multippel sklerose, type 1 diabetes, revmatisme eller hypotyreose) er å fjerne korn (og belgfrukter inkludert soya og peanøtter) fra kostholdet. Det er rett og slett så sannsynlig at disse matvarene spiller inn, at det ville være uhensiktsmessig å ikke forsøke dette først. – Pål Jåbekk

Melk og kasein

I fjor sommer tok jeg en allergitest og ble overrasket over at jeg målte positivt mot kumelk og kasein. Til da hadde melkeprodukter vært en viktig fettkilde for meg i lavkarbo kosten, men med disse prøvene var det ikke tvil om at nye endringer måtte gjøres i kosten. Det interessante med at jeg slo positivt ut på denne testen er at det bekrefter at noe ikke stemmer helt med tarmen min, noe som igjen gjør det plausibelt når man ser det i sammenheng med annen forskning (blant annet referert i denne artikkelen), at det er en tarm i ubalanse som grunnen til at jeg fikk diabetes.

Så hva er det med melk og kasein som skaper et problem? Vel som med korn er melk en matvare vi mennesker ikke har hatt i kosten vår i så lang tid og som gjør at mange ikke er i stand til å fordøye det, og man skaper da med andre ord de samme prosessene i kroppen som med korn. Dette var noe man kjente mer til “i gamle dager” hvilket gjorde at man før syrnet melken slik at proteinene som er skadelig for mennesker blir fordøyd av syrningsprosessen istedenfor magen din.

Er det andre faktorer?

I vår søken etter svar så er det med andre ord tarmhelsen som dukker opp igjen og igjen, og skal du gjøre noe med dette så må du gjøre endringer i kosten din. Så langt har våre egne forsøk, hva vi får av tilbakemeldinger fra andre diabetikere som gjør endringer med kosten, og hva vi leser av forskning ledet oss til at et godt utgangspunkt for å forbedre helsen som diabetiker er å begynne med lavkarbo kosthold hvor man fjerner gluten og melkeprodukter fra kosten. For oss diabetikere kan en matallergi test være verdt pengene da dette vil gi deg svar på mat du må fjerne fra kostholdet. Dette vil igjen kunne gi drastiske forbedringer i din helse.

Til slutt vil jeg legge til at jeg personlig også tror at hvordan man har det psykisk kan påvirke hvordan sykdommen utarter seg. I en periode før jeg fikk diagnosen husker jeg at jeg var i en depressiv mental tilstand, og jeg har i ettertid lurt på hvor stor rolle dette kan ha hatt i forhold til sykdomsforløpet. I ettertid ser jeg også hvor stor rolle den mentale tilstanden påvirker blodsukkeret, så at det er en link her er det ingen tvil om. Problemet er at sinnet er så komplekst at det er vanskelig å finne konkrete svar på hva man kan gjøres for forbedre situasjonen. Men at kropp og sjel henger sammen er det nok ingen tvil om. I tillegg vil også maten du spiser påvirke sinnet ditt, spesielt om du har intoleranser. Et eksempel kan være hvor tom og trøtt man ofte føler seg en stund etter at man har spist mye sukker/stivelse.

Tarmbakteriene og hjernen snakker faktisk med hverandre. Den meget sentrale vagusnerven går direkte fra tarmen til hjernen, og igjennom den sendes beskjeder begge veier. Det betyr at vi kan påvirke bakteriene våre, men ikke minst at de kan påvirke oss. – Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Vil du?

Det vi ønsker er med andre ord å fjerne den holdningen rundt diabetes som sier at ingenting kan gjøres. For det kan det. Uansett vil du kunne få et bedre liv med diabetesen din med et karboredusert kosthold da blodsukkeret blir lettere å kontrollere. At du også ved et slikt kosthold fjerner en del matvarer som forskning viser kan være skadelig, åpner også døren til at man over tid kan se en forbedring i helsen.

Vi ønsker med denne bloggen å vise en vei til et bedre liv med diabetes, og forhåpentligvis finner vi svar som gjør at vi kan bli friskere. Husk at om 7 år fra du leser dette er det ikke en eneste av dine nåværende celler i kroppen din som lever. Så hvorfor ikke gjøre endringer som gjør at de nye cellene som hele tiden skapes i det fantastiske maskineriet av en kropp du har, blir friske og sunne celler.

Sharing is caring!