Hva maten egentlig inneholder og hvorfor du bør bry deg

For ca to år siden leste jeg Den hemmelige kokken av Matz-Eric Nilsson. Dette er en bok som forteller deg hva maten du spiser faktisk inneholder. I lang tid etterpå følte jeg meg lurt hver gang jeg gikk i butikken, og alle innholdsfortegnelser ble gransket med lupe. Dette var i grunnen ganske slitsomt, og til slutt visste jeg ikke helt hva jeg skulle legge i handlevogna. En enkel regel ble derfor å se etter korte innholdsfortegnelser. Færre ingredienser – bedre vare. Inneholder leverposteien flere ingredienser du ikke forstår hva er, så velg en annen type. Vi trenger ikke komplisere det mer enn det.

Matindustrien har som hovedmål og tjene gode penger, ikke å produsere mest mulig næringsrik mat. Den har i mange år tuklet med maten vår ved å tilsette farge, smak, og endre konsistens på den opprinnelige varen. I vår del av verden får vi hvert år i oss 6 – 7 kg tilsetningsstoffer av forskjellig slag gjennom maten. Med tanke på at de fleste stoffene er så kraftige at det kun behøves en ubetydelig mengde av hvert stoff er dette mye. 99 % av dette brukes kun til kosmetiske endringer, som farge, overflatebehandlinger, konsistens og smak. F.eks kan et fabrikkbakt brød inneholde hele 16 forskjellige kjemikalier for at det skal oppleves som ferskt så lenge som mulig.

 

TacoMSG blir mye brukt i ferdigmat

De vanligste tilsetningsstoffene:

Smaksforsterker E621 går ofte under flere navn. Mest kjent er den som  MSG, men også kalt mononatriumglutamat, eller noen ganger bare glutamat. Jeg tenker at om man må tilsette smaksforsterkere i maten, må det være fordi varen i utgangspunktet ikke er av god kvalitet? Dette er nok også riktig. Mye av den maten som er lagd på fabrikk har vært gjennom en så omfattende kjemisk prosess at ikke bare er næringsinnholdet dårlig, men den smaker heller ikke godt. MSG er kanskje ikke farlig i små mengder, men problemet er at det finnes i nesten all mat, spesielt i ferdigmat. Det japanske firmaet Ajinomoto produserer ca. 1 million tonn MSG årlig. De antas å ha en markedsandel på 25%, så det er rimelig å anta at det pr år produseres nærmere 4 millioner tonn. Det er utrolig lite som skal til for å gi ekstra smak, så det finnes spor av MSG i utrolig mange varer. Mange er ekstra følsomme mot stoffet og kan reagere med bl.a hodepine, migrene, munntørrhet og bryst- og leddsmerter. Har du astma bør du være ekstra forsiktig. Heldigvis er det forbudt å tilsette i all barnemat.

Max

Søtstoff:

E-nummerlisten inneholder 14 forskjellige kunstige søtstoffer. Aspartam (E951) er ett av de vanligste og finnes i flere lavkaloriprodukter. Det er 200 ganger så søtt som sukker. Mange reagerer på Aspartam med hodepine/migrene, smerter i ledd, depresjoner osv. Som diabetiker kan det også påvirke din diabeteskontroll. Sakkarin (E954) er et annet søtstoff som er dobbelt så søtt som aspartam. Dette gir ofte en metallsmak, og for å maskere denne bismaken brukes det ofte i kombinasjon med aspartam. Sukralose (E955) er også mye brukt, dette er et modifisert sukkermolekyl og finnes bl.a i yoghurt og ketsjup. Dette stoffet er 600 ganger så søtt som sukker, det brytes ikke ned i kroppen, og heller ikke i naturen. Det kan på grunn av den klororganiske forbindelsen også bli et stort fremtidig miljøproblem. Glukosesirup/HFCS (High Fructose Corn Syrup) er mye brukt i brus og søte drikker. Dette er en maissirup med høyt fruktoseinnhold produsert av maisstivelse og behandlet med syrer og enzymer slik at det har blitt åtte ganger så søtt som sukker. Det er billigere i bruk enn vanlig sukker og dermed sparer produsenten penger.

Et godt råd er og alltid sjekke innholdsfortegnelsen når en vare er merket med ”ikke tilsatt sukker”. Ofte er sukkeret erstattet med andre søtstoffer som er like skadelig, om ikke mer enn sukker. Som diabetiker er det jo ikke sukker noe alternativ, men det finnes søtningsstoffer vi trygt kan bruke. En oversikt over de ulike godkjente søtningsstoffene finner du her.

oljeHerdet vegetabilsk fett:

Dette kan bety at produktet inneholder transfett. Dette er en industriprosess der flytende oljer under høyt trykk tilføres hydrogengass. Prosessen gjør at f.eks holdbarheten i enkelte matvarer øker og at kjeks blir sprøere. Transfett er skadelig og kan forårsake hjerte- og karsykdommer. Merkingsreglene gjør at forbrukeren holdes uvitende om hvordan herdingen er foregått slik at det er vanskelig å vite om varen faktisk inneholder transfett, men du kan se etter «herdet fett» eller «delvis herdet fett» på pakningen. I Norge kan vi være ganske trygge da mange produsenter heldigvis har gått over til en mildere fremstilling av fettet slik at det ikke lenger skal dannes farlige transfettsyrer. Det beste er likevel å holde seg til naturlige fettkilder som meierismør, linfrøolje, ekstra virgin olivenolje og rapsolje.

PølserAromastoffer:

Brukes ofte som en erstatning for ekte vare. Et jordbærdrops behøver ikke være tilsatt jordbær, og røkte pølser har ofte ikke vært i nærheten av røyk. Flytende røyk kan pensles, dusjes eller dryppes på produktet før varmebehandling. Injisering av flytende røyk brukes sjelden, men man kan bruke røykpulver rett i farseblandinger. Varen skal merkes med røykaroma, eller røyksmak om det ikke er røkt på tradisjons vis.

Vaniljesukker inneholder f.eks ikke vanilje, men vannilin som er fremstilt av organisk materiale som finnes i ulike planter og trær. Kun 2-3 prosent av vaniljesmaken som brukes i verden er ekte vanilje. Det er derfor veldig sjelden det finnes spor av ekte vanlije i ”Ekte vanlijeis”.

Mattilsynet skriver at minst 95 % av aromaen må være fra naturlig kilde for at det skal merkes ”naturlig”.

Konserveringsmidler:

Hovedsakelig syntetisk fremstilt stoffer som hemmer veksten av gjær– muggsopp og bakterier. Brukes også for å øke holdbarheten på matvaren. I frossenretter er konserveringsmidler helt unødvendig, men fordi produsenten ofte har kjøpt en ingrediens som skal brukes i flere matvarer, inneholder den allerede konserveringsmidler. Her finner du en oversikt over noen av dem.

Ekte matRene varer 🙂

Hva skal man kjøpe?

For det om mattilsynet sier at maten er trygg å spise vet vi fremdeles alt for lite om den såkalte cocktail-effekten. Tilsetningsstoffer testes separat og aldri i sammenheng med hverandre. I tillegg øker EU grenseverdiene for hva som er godkjent  med jevne mellomrom. Uansett kan ikke mengder med kjemikalier være godt for kroppen. Det beste rådet er derfor kjøpe så rene varer som mulig, varer som har kort innholdsfortegnelse. Bak brød og kaker selv, og lag middagen fra bunnen av. Det trenger ikke være vanskelig, eller ta tid for at det skal smake godt. ”Det enkle er oftest det beste” er faktisk sant. Du kan bruke få ingredienser og likevel få en nydelig middag. Har du muligheten er økologisk det beste. Nå på høsten har vi tilgang på mye kortreist mat. Mat som har reist halve jorda har ofte ikke samme næringsinnhold som mat som er dyrket i nærheten av der du bor, i tillegg er det ikke særlig miljøvennlig å frakte mat halve kloden. Mange steder kan du også plukke selv, og det dukker opp flere og flere som selger kjøtt, egg og fugl som ikke er avlet opp på kraftfór. Ved å bli litt mer bevisste forbrukere er vi med på å endre den utviklingen vi ser i dag. Mitt ønske er at vi alle en dag skal ha rikelig tilgang på naturlige råvarer, mat som gjør oss friske og ikke syke.

Følg oss på Instagram som insulinfrino og ninahus for å få tips til hva du enkelt kan lage selv. Del gjerne dine bilder med oss ved å #insulinfri.

Det kommer også flere enkle oppskrifter på bloggen etter hvert 🙂

Skrevet av

Fikk diagnosen diabetes type 1 i desember 2013. Jobber som ernæringsterapeut hos Senter for Livsstilsmedisin på Lysaker i Oslo: www.livsstilsmedisin.com

Ingen kommentarer

SKRIV EN KOMMENTAR