Vi som skriver her på Diasensa opplever det selv, og vi hører det gang på gang fra våre lesere: Man får bedre kontroll på blodsukkeret med et lavkarbo kosthold. Så hva er egentlig grunnen til at et kosthold som også logisk sett skal være best for oss med diabetes er så uglesett av myndighetene?
De ekstreme tilfellene
En grunn kan være at myndighetene ser på de ekstreme tilfellene av kostholdet, hvilket kan gi inntrykket av at man sitter og spiser bacon dagen lang. For min del er dette langt fra sannheten, og jeg vil si at jeg etter overgangen til kostholdet spiser mer variert enn jeg noen gang har gjort. Jeg lager maten selv av råvarer jeg vet næringsinnholdet i, og da får tallerkenen fort en god balanse mellom kjøtt, fisk og diverse grønnsaker. Med andre ord høres dette ut som en tallerken som myndighetene kunne ha anbefalt også, men det er en stor forskjell. Jeg velger konsekvent de råvarene med mindre karbohydrater, og det behøver ikke være vanskelig – slik som helsecoach Tor Strøsmnes viser i denne artikkelen. Og jeg tror dette er en fremgangsmåte de fleste av oss på lavkarbo følger da man naturlig blir opptatt av hva man spiser, og hvilken effekt det har på kroppen.
Mangel på studier
En annen grunn er at det er mangel på langtidsstudier som kan underbygge om det er trygt. Det som er utfordringene er at slik studier er kostbare da det krever mange deltagere som følger et kosthold over en lang periode. Dette betyr ikke at det ikke gjøres forskning, og det finnes mange eksempler som denne studien publisert i The New England Journal of Medicine hvor resultatene er positive for lavkarbo eller denne som konkluderer med at en lavkarbo middelhavsdiett ga et mye bedre resultat på blant annet Hb1Ac enn en lav-fett diett.
Spørsmålet er hva er det som er nok forskning? Det ironiske er at man valgte å lage retningslinjene for det lav-fett kostholdet myndighetene har i dag basert på forskning som viste seg å være helt feil.
“There is no good evidence for recommending low-fat diets,”
– Dr Deirdre Tobias, from Brigham and Women’s Hospital and Harvard Medical School in Boston.
Fortsatt usikker?
Jeg husker rett etter at jeg med full iver begynte med lavkarbo kom over noe nytt (den gangen) som het Paleo -eller steinalderkosthold. Å nei tenkte jeg, enda noe jeg må forholde meg til. Hva skal jeg gjøre nå? For min del er det slik at når man har lyst til å gjøre en endring, så har man lyst til å gjøre det riktig. Når valgene blir mange blir man demotivert. For de som kjenner til paleo så er jo dette i stor grad likt et lavkarbo kosthold, men når man står der som nybegynner så er det meste fremmed og uforståelig.
Det som ble løsningen for meg var at jeg gjorde et konsekvent valg på karbohydratinnhold, og hva slags navn, eller definisjon kostholdet hadde var av liten betydning. Deretter har jeg over tid lært mer om kosthold og hvordan min kropp reagerer, med følgen at jeg i dag spiser et Steinarkosthold. Det er dette som er essensen: Du vil ved å ta det første steget lære, for deretter å justere, for så å lære mer. Så ser du tilbake etter noen år og tenker; “Hjelpes, spiste jeg det der før?”. Dette betyr også at jeg fortsatt lærer (og nok aldri kommer til å bli utlært), og jeg kommer sikkert til å si til meg selv om noen år “Hjelpes, spiste jeg det her” om noe som er på tallerkenen i dag. Men hele veien har jeg vært bevisst mitt valg, og jeg har lyttet til og målt hva kroppen er glad i og ikke så glad i.
Ved å bli ekspert på seg selv vil det kostholdet som fungerer best for deg synliggjøre seg, og forhåpentligvis har du da blitt så glad i det å mestre din egen helse at du fortsetter ferden til en bedre og bedre hverdag.
Hva er dine erfaringer med kostholdsendring?
3 Comments
Mener å huske at dr. Bernstein tar opp dette temaet i en eller annen artikkel eller bok. I følge han er legene livredde for at blodsukkeret skal bli for lavt, da de kan bli saksøkt for feilbehandling ( I usa) hvis pasienter får alvorlige komplikasjoner. på grunn av det. Høyt blodsukker derimot er forventet ved diabetes, og således ikke noe de blir holdt ansvarlig for.
En skremmende kynisk holdning til et helseproblem som kan bedres gjennom riktig kosthold, og uten de negative effektene som de er, eller har vært så redde for. Nå er det vel noen år siden dette var tema, men ting endres tilsynelatende sakte i den medisinske verden.
Har lest det samme Tor, veldig skremmende og kynisk!