Jakten på balanse

Det har nå gått cirka 3,5 år siden jeg fikk diabetes type 1 diagnosen, og siden jeg startet min helsereise for å forstå sykdommen og hvordan jeg kunne gjøre noe med situasjonen. Det har så langt vært en interessant ferd og jeg har lært meg selv og min kropp å kjenne på en måte som ikke kan sammenlignes med hvordan det var før, og jeg gleder meg over å leve med en følelse av sunn kropp og over fremskrittene jeg opplever. Men jeg skal innrømme at fremskritten har sin pris og et vanskelig område jeg føler på gang på gang er å finne balansen mellom alt man skal gjøre.

Balansegang

De av dere som leser bloggen jevnlig har nok lagt merke til at innleggene i stor grad dreier seg om tre ting: Kosthold, Trening og Sinnet. Disse hovedemnene er basert på egne erfaringer og hvordan vi erfarer at disse spiller en stor rolle på hvordan blodsukkeret og ikke minst den generelle helsen er. Det har vært, og fortsatt er, en omfattende prosess å finne ut hva man kan bruke av teknikker innenfor disse emnene, men ikke nok med det. Man skal jo utføre de teknikkene / øvelsene også.

Og det er kanskje det siste som er det vanskeligste. Tiden vi får utdelt hver dag strekker sjeldent til, og da er det gjerne at man tar noen snarveier her og der – ofte dessverre med den følgen at helsen nedprioriteres. Selv om jeg etterstreber et så sunt liv som mulig har jeg selv de siste månedene ikke klart å opprette holde den balansen som er nødvendig, og det slår ut.

I forrige uke var jeg nemlig hos diabetes sykepleieren og målte langtidsblodsukkeret til 6,3%. Dette er på langt nær dårlig, men det har vært bedre før (faktisk opp til flere ganger på 5,6%). Så hva har skjedd? Vel, som nevnt så har prioriteringene blitt snudd om. Oppussing i heimen og mye jobb har tatt tid, og det på bekostning av litt dårligere mat, ingen trening og mindre søvn. Og det går tydeligvis ikke ann å sluntre unna. Kroppen får gjennomgå og prøvene taler sitt tydelige språk.

Så hva skal man gjøre?

Jakten på balanse

For min del er disse blodprøvene jeg tar med kvartalsvise mellomrom veldig viktig. De gir meg guiding og motivasjon. Langtidsblodsukkeret er min målestokk og mitt mål er holde den så lav som jeg kan med den egenproduksjonen jeg har tilgjengelig. For siden jeg ikke tar insulin, er jeg helt avhengig av at jeg opprettholder en livsstil som gjør at bukspyttkjerten har gode arbeidsforhold og at den ikke får for mye å gjøre.

Dette betyr at jeg må passe på å balansere alle elementene (kosthold, trening og sinnet), og sluntrer man med en så får det dessverre følger for sluttresultatet (blodsukkeret). Jeg må finne tid og motivasjon som gjør at man får inkludert alle tre, og det er en evig jakt å finne denne balansen.

Tett skog

For selv om man har definert tre viktige hovedelementer, så er kroppen kompleks og for eksempel et måltid en dag kan gi et helt annet utfall på blodsukkeret enn det samme måltidet en annen dag. Jakten foregår i en tett skog med dårlig sikt, og med blodsukkermåleren som navigasjonsmiddel. Og siden det er så vanskelig å se alle sammenhengene fokuserer jeg derfor på å få på plass fundamentale rutiner. Eksempel en slik fundamental rutine er et lavkarbo kosthold. En anne er å trene minst 2-3 ganger i uken og den siste å jobbe med sinnet, som i stressmestring.

Når man får på plass dette er min erfaring at mye er gjort, og man kan deretter begynne å eksperimentere videre. For eksempel opplever mange at å kutte ut melk i kostholdet hjelper, og når det gjelder trening så er det bare å finne noe man liker. Nina trener for eksempel Bikram yoga og opplever kjemperesultater av dette. Det viktigste er at man gjør det!

Utfordring

Og det er kanskje her det ligger. Hvertfall har det vært det for min del. Jeg har visst hva jeg skulle gjøre, men har ikke gjort det. Så hvordan finner man motivasjonen til å ta seg i nakken? I bunn så bør det å vite at helsen er bra være nok motivasjon, men jeg tror problemet er at det ikke er håndfast nok. Det er derfor jeg bruker blodsukkermålingene som min motivasjonsfaktor. Det er et håndfast tall, og jeg kan ganske umiddelbart se om en handling jeg gjør påvirker i positiv eller negativ forstand. Det finnes ganske mange bra blodsukkermålere nå som kan gi deg gjennomsnitt og varslinger, men personlig liker jeg å bruke en app på telefonen hvor jeg loggfører kost, trening og insulinbruken. Det å gå til legen og ta blodprøver hvert kvartal er også noe vi anbefaler slik at du får en profesjonell oppfølging også. Målinger du gjør med eget apparat kan dessverre være misvisende på grunn av feilmarginen på apparatet, eller at du for eksempel ikke har vasket hendene før du måler.

Så med blodsukkeret som motivasjon har jeg gitt meg selv en utfordring. Langtidsblodsukkeret skal forbedres frem til neste måling i sommer. Dette bør ikke være noe problem så lenge jeg gjør følger rutinene mine, og ikke finner noen unnskyldninger for å ikke gjøre det. Og med blodsukkermålingene får jeg i så fall hele tiden de tuppene i rumpa som trengs 🙂

Har du lyst til å gi deg selv en tilsvarende utfordring? Hva føler du er vanskeligst for å finne motivasjon?

Sharing is caring!